Sosialisering

Jeg er en sosial tåke. Likevel klarte jeg å komme meg sammen med andre kollegaer på fredag. Vi var invitert på reker og vin ved vannet og for en hyggelig sammenkomst det var, til tros for jeg dagen etter hadde etterskjelv av denne sosialiseringen. Jeg er dessverre et usosialt menneske. I arbeidssammenheng driver jeg med ekstrem sosialisering, men som privat liker jeg best å være alene. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg nettopp er veldig sosial i arbeidet og trenger dette frirommet etter arbeid hvor jeg kan dikte fram et ego, mens jeg ser på serier eller leser en bok. Men som sagt , det var vakkert og deilig og viktig å være sammen med kollegaer.

Ellers løper ukene unna. Denne uka har vært variert. Det er heldigvis mindre undervisning, det nærmer seg eksamensperiode og arbeidskravene på Fortellerkunst skal i havn. Det blir mye lesing av arbeidskrav.

På mandag begynte studentene med “fish migration” – et lite skriv Ben Haggarty har skrevet, med tre versjoner av en fortelling. Selv fortalte jeg fortellingen på onsdag da jeg var på min faste grunnskole og fortalte og studentene fortsetter arbeidet mandag som kommer, som er min siste undervisningsdag … puh …

Det er også mye arbeid med “FEST”, jeg er leder for strand 3 som handler om profesjonalisering av fortellere. Nå har jeg lest søknader til “young storytellers”. Vi skal sende 16 unge fortellere til festivaler rundt om i Europa. Tiltaket er populært og det er mange søkere.

Denne uken fikk Venke og jeg beskjed om at vi tatt ut til enda en konferanse med vår performance paper, da skal vi opptre og har opptrådt på fire konferanser med en paper som drøfter kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstbasert forskning. I november drar vi til Sverige og i februar neste år står Skottland for tur.
Denne søndagen skal jeg skrive og lese og forberede uken som kommer.