Æsene tok Balders lik og bar det til sjøen. Balder hadde eide det største skip av dem alle, det ble kalt Ringhorne. Dette skipet skulle være Balders bålferd. Men da de skulle skyve skipet ut på sjøen, hadde ingen makt til å rikke det. Selv guden Tor var rammet av sorgen og evnet ikke å skyve på skipet. Da sendte de bud til Jotunheimen etter en gyger som het Hyrrokken. Og hun kom. Hun kom ridende på en ulv og som tømmer hadde hun en huggorm. Hun hoppet av ulven og Odin kalte på fire berserker til å passe på den. Men de klarte ikke å holde fast den viltre ulven som bare dyttet dem så de falt.
Hyrrokken gikk fram til skipet, tok tak i det og med et eneste rykk fikk hun det på sjøen så det slo gnistrer og hele jorden skalv. Da ble Tor sint, han grep hammeren og ville knuse hodet hennes om ikke de andre gudene hadde bedt for livet hennes.
Balders lik ble båret ombord på skipet og da kona hans, Nanna Nepsdatter så det, da brast hjertet hennes va sorg og hun døde. Hun ble lagt ombord i båten. Hesten til Balder ble leid ombord. Odin la på Balder gullringen som heter Draupne. Den som hver niende natt, drypper åtte like tunge gullringer. Så ble båten tent. Tor gikk fram og viet bålet med sin hammer, Mjølne. Framfor føttene hans sprang det en dverg som ble kalt Lit; Tor sparket til han så han havnet i ilden og brant opp.
Til bålferden kom det mange slags folk. Odin var der og Frigg og valkyriene og ravnene. Frøy kom i en kjerre dratt av galten Gullbust, Heimdal red hesten Gulltopp og Frøya kom med kattene sine. Det kom også mange rimtussefolk og bergriser.
Alle for å gjøre den siste ære på Balder.