I helgen kunne vi i mediene se nazister marsjere gjennom bygatene i Kristiansand, godt beskyttet av politiet. Samtidig var det
å lese i VG hvordan kulturministeren Helleland og SP politiker Ole Borten Moe spiser vafler og jordbær sammen og mener at de norske verdiene er under angrep, og når de snakker om norske verdier, mener de kristne verdier, står det. Moe understreker at de norske verdiene er: demokrati, rettferdighet, ytringsfrihet og nestekjærlighet! Hele artikkelen er preget av at det er det fremmede som truer norske verdier. Jeg blir rett og slett kvalm. For det første er demokrati, rettferdighet, ytringsfrihet og nestekjærlighet ikke enestående i Norge, dette er verdier du finner i mange land. Da kristendommen ble innført i Norge, var ikke det i en demokratisk ånd. De såkalte norske verdiene fremmet i artikkelen er tankegods som har blitt tolket inn i kristendommen med tiden, fra ytre påvirkninger. Og det er mange forvaltere av kristendommen som har vist at de har et godt stykke igjen på for eksempel nestekjærligheten, der de snur ryggen til de homofiles rettigheter.
Som min gode kollega Øystein sa det i dag, det er ikke det fremmede som truer norsk kultur, det er medienes manglende interesse for norsk kunst og kultur, der de fokuserer på “Idol” og ”Skal vi danse”, og norsk språk som blir vannet ut med engelske ord. Norsk kultur er ikke 17. mai i bunad, ikke alene. Om de er så redde for norsk kultur og norske verdier, kan de sørge for at lavtlønnede kunstnere og kulturarbeidere får kunstnerlønn eller ordentlig lønn for arbeidet, isteden for å flagge det ut til næringslivet som kun ønsker å bli underholdt eller ha noe vakkert å se på.
Norsk kultur er ikke truet. Jo, forresten det er den. Den truet av de mørke mennene og kvinnene som vandret rundt i Kristiansands gater, med billige smykker som illustrerer Tors hammer. Man kan jo undre seg om de har lest noen av Eddaene. De ønsker en kultur som en gang døde ut og vekke den til live vil gi kort levetid. Den norrøne verden med Odin og Tor går faktisk under, Edda selv forteller om sin egen ende. En kultur er ikke statisk, og det er heller ikke verdier.
