Ja, sola har snudd som det sies, selv om vi ennå ikke har fått merke det direkte. Det er mørkt og dystert ute, iallfall her i Oslo. Her kommer en sol fortelling fra fra Finland. Dette er en fortelling som det finnes mange varianter av. Her i Norge finner du den bl.a som en del av ”Somme kjerringer er slike” fra Asbjørnsen og Moe eventyrsamlinger. Fortellingen er en type ”molbo fortelling”.
I en landsby ønsket dumskalle folket engang å bygge det perfekte huset som skulle beskytte dem mot kulde og uvær. Da de hadde bygd huset, viste det seg at de hadde glemt å lage vinduer i huset. De gikk inn i huset og fant ut at det var mørkt der inne. De ble forbauset, og de ønsket da virkelig å få inn sol og lys i stua. De løp ut, fant frem bøtter og kar. Så prøvde de å fange sola ned i disse og å bære inn sola. Men det hjalp ikke, huset var like mørkt og folkene enda mer forbauset.
Det kom en fremmed mann til landsbyen. Han fikk se hva som sto på og han rådet folket til å lage vinduer i huset for å slippe inn lyset. De fulgte den fremmedes råd. De laget et hull i en vegg, og de likte det så godt at de laget et hull til. Og et tredje hull, når de nå først var i gang. Og et fjerde. Tilslutt var det så lite igjen av vegg i huset, at hele huset falt sammen.
Folket undret seg. Var det galt av dem å ønske seg solskinn ? De forsikret seg om at det var det ikke, men de hadde ønsket seg for mye sol.