Kilde: På folkemunne

På Toten var det en dyrlege og en distriktslege som var gode venner, men støtt kom i disputt om hvem av dem som hadde den vanskeligste jobben. Det var særlig dyrlegen som var mest selvbevisst slik. – Pasientene min kan ikke fortelle hvor de har vondt, sa han, – og da er det ikke så lett å stille en riktig diagnose.

Så ble dyrlegen selv syk, og det ble sendt bud på hans venn legen. Da doktoren spurte om hvor han hadde vondt, lå dyrlegen bare der og stirret i taket og jamret seg, det var ikke et forståelig ord å få ut av ham. Doktoren klemte og banket på ham både her og der, så ristet han på hodet, skrev ut en resept og sa til fruen i huset: – Prøv med dette her, men er han ikke bedre i morgen, så kan du ta og slakte han.

Comments

comments