En ung kvinne forelsket seg i en mann og giftet seg med han. Mannen var lykkelig, hans kone var lykkelig og de levde godt og fikk et barn.
En dag møtte mannen en venn han ikke hadde sett på flere år: «Å, jeg er så glad, jeg har en perfekt kone.»
Venn spurte: «Men har du slått henne?” Mannen kunne ikke skjønne hvorfor han skulle slå sin kone. Vennen fortsatte: ”Enhver mann må gjøre dette en gang for å ha et lykkelig ekteskap resten av livet. Jeg skal gi deg en grunn til å slå din kone. Be meg til middag, kjøp fisk, ta den med til din kone og be henne lage middag til gjester, men ikke hvordan. Da vil du få en grunn til å slå din kone.”
Mannen fulgte vennens råd, tok med en fisk hjem til kona uten å si noe om hvordan den burde serveres til gjestene. Kona tenkte: ”Hvordan bør den serveres?” Hun delte fisken i tre deler: en del ble kokt, en annen stekt og den tredje bakte hun i stekeovnen. Imens hun gjorde i stand krøp barnet rundt på gulvet og kom til å gjøre fra seg. Kona hadde ikke tid i farta til å plukke dette opp fordi hun hørte mannen komme med gjesten, så hun satte et lokk over det.
Mannen og gjesten satte seg til bords og kona kom med den kokte fisken. ”Hva!”, sa mannen, ”Jeg ønsket ikke kokt, men stekt fisk.” ”Et øyeblikk”, sa kona og hentet den stekte. ”Nei, jeg mener bakt fisk, jeg vil ha bakt fisk”. Kona hentet da den bakte fisken.
”Ahhh, dritt” sa mannen. ”Her er det”, sa kona og løftet på lokket som var på gulvet.
Det fortelles at de fortsatte å leve lykkelig.