Dette er en vits, men den finnes også innenfor skjemteeventyrsjangeren. Så fortellingen har blitt kortere og modernisert noe, tiltros for at den fortsatt har et noe utdanket kvinnesyn.

En skredder og hans kone var fattige. Derfor bestemte skredderen seg for å ta sin saks og dra ut for å finne arbeid, mens kona ble igjen hjemme.

Etter en stund banket det på døren. Utenfor sto læreren. Han spurte: «Vil du ligge med meg?».
«Om du har penger å betale», sa kona. Læreren ga henne penger, tok av seg klærne, men før de rakk mer, banket det på døren. Og læreren gjemte seg i et skap.

Foran døren sto legen, som var i det samme ærend som forrige. De ble enige om betingelsene, han tok av seg klærne, men før det skjedde noe, banket det på døren. Og han også gjemte seg i et annet skap.

Utenfor sto presten, og igjen var det den samme leksa. Det banket på døren og presten gjemte seg i et tredje skap.
Denne gangen var det hennes mann som kom hjem. «Har du tjent noe?» spurte hun. Det hadde han ikke. Men det hadde hun og viste han pengene.
«Hvordan?» spurte mannen. «Ved å lage installasjoner,» svarte kona. Hun tok han med til soverommet og åpnet dørene til skapene. Der sto de tre mennene helt stive og stille.
Mannen sa: «Så livaktig og realistisk. Det eneste er de delene midt foran, de er litt lange. Jeg tar å klipper dem litt kortere med min saks.» Han klippet med saksen i lufta.
Da fikk bildene liv. De tre mennene løp mot døra og var borte. Tilbake sto ekteparet og smilte til hverandre.