Det var en skomaker som kom til himmelen. Så spurte St. Peter – han var dørvokter – om han hadde gjort noe vondt. ”Nei, det har jeg ikke,” sa skomakeren. ”har du aldri stjålet?”, spurte St. Peter. ”Nei, aldri helt, bare for moro skyld,” sa han. Ja, så fikk han komme inn, og der fikk han gå omkring over alt og rå seg selv.
Så var det en dag Vårherre ikke var hjemme, og så kom skomakeren til å stirre ned på jorda. Da så han nabokjerringa si vaske klær, og så stjal hun noe av det hun vasket på. ”Du må ikke!” sa skomakeren. Men hun hørte ingenting. ”Du må ikke, hører du deeet.” ropte skomakeren. Men det hjalp ikke, og så grep han en skammel og kastet ned på henne.
Da Vårherre kom hjem, spurte han etter skammelen sin. Ja, den hadde nok skomakeren kastet ned på ei vaskekjerring som stjal. ”Det går ikke an å for meg å kaste på alle dem som stjeler,” sa Vårherre, ”da kom jeg snart til ikke å ha en eneste ting igjen i himmelen.”