Skilpadda var kjent for å være den klokeste av dyr. Mange kom på besøk for å få råd og alltid ga de han gaver som takk for rådene. Skilpadda ønsket å bli enda mer klok. Han bestemte seg for å samle all visdom i hele verden. Dette skulle han gjemme i en kalebass som han skulle henge i et tre, slik at ingen andre kunne tak i visdommen.
Skilpadda vandret rundt i verden og samlet all visdom som han puttet ned i kalebassen. Da han selv mente at han hadde samlet all visdom, fant han et tre som han skulle klatre opp i. Kalebassen hang han i et tau rundt halsen.
Hver gang skilpadda begynte å klatre opp i treet, ble kalebassen klemt mellom han og den trestammen og skilpadda gled ned. Dette skjedde flere ganger.
En mann kom forbi og så på skilpadda. Mannen foreslo, «Hvorfor henger du ikke kalebassen på ryggen, slik at den ikke er i veien?»
Skilpadda gjorde så, og da kunne han klatre opp i treet. Før skilpadda hengte kalebassen på en grein, tenkte han på hvor tåpelig han hadde vært, tiltros for at han bar all visdom med seg. Mannen hadde skjønt bedre. Skilpadda forsto at det alltid ville være visdom der ute som han ikke kunne samle.
Skilpadda slapp kalebassen ned så den knuste og all visdom fordelte seg rundt i verden.