Hun var sorgfull og rasende. Hun spente sine ski, tok sine våpen og reiste, over viddene, nedover fjellene, gjennom Midgard til hun nådde Åsgard. Gudene var forbauset over at hun alene kom i kamp mot dem. Men de møtte henne og Odin sa: «I stedet for kamp, er det ikke noe vi kan gi tilbake for tapet av din far?». Skades far, jotnen Tjatse var nemlig blitt drept av gudene. De ble enige om at hun skulle få velge seg en mann blant gudene, hun kunne velge hvem hun ville. Hun visste hvem hun ønsket, den vakre guden Balder.

«Men», sa Odin, «Du må velge ut fra deres føtter.» Gudene skjulte sine ansikter og viste fram sine føtter. Skade studerte føttene, noe store og kraftige, noen ustelte, men et par føtter skilte seg ut. De var vakre. De måtte jo tilhøre en vakker gud. Hun hadde bestemt seg. Skuffelsen var nok stor da hun så hvem som eide disse føttene. Det var havguden Njård. Hun ble nok enda mer sorgfull og rasende. Loke ville få henne i godt humør.

Loke hentet en geit, han tok et tau. Den ene enden bandt han fast i geitas skjegg, den andre enden av tauet bandt han fast i sin egen penis. Loke rykket i tauet og geita brekte, geita rykket i tauet…. Og Loke, ja han brekte vel han også. Så falt Loke ned i Skades fang og hun lo en skadefro latter.

Skades ekteskap var ikke lykkelig. Hun tilhørte viddene. Men Njård kunne ikke tåle ulvehyl og kalde fjell. Og Skade, hun kunne ikke tåle bølgeskvulp og måkeskrik.

Comments

comments