Når jeg kom til Daniels grav i går hadde noen lagt sjokolade på hans grav. Jeg antar det var Raluca. Hun var en snarvisitt i Norge i helgen for endelig å besøke hans grav. Det var fint å ha henne her, Daniels gode venninne som han ble kjent med da han bodde i Amsterdam og som han besøkte flere ganger i Romania.
Alle som kjenner Daniel vet at sjokolade var hans store greie. Der andre kjenner vinens ulike druesmaker, kjente Daniel sjokoladens kakao. Her kunne kjøleskapet fylles opp med alskens varianter for å dekke en ukes behov. Sin avhengighet la han ikke skjul på, den ble heller framført med en viss stolthet.
Det er ikke forunderlig at det lå sjokolade på hans grav i går.