En krokodille hadde laget sitt hjem ved en elvebredd, ikke langt unna en landsby. Etter at leiren tørket ut og ble hard, klarte ikke krokodillen å komme seg ut av det hullet han hadde laget. Han kom til å dø der inne. En mann som var på vei for å hente en jordmor til sin kone, passerte forbi. Krokodillen hørte han og ropte ut:” Redd meg med å bryte opp jorda, slik at jeg kan komme ut.” Mannen så gjorde. Siden det ikke var noe vann igjen der, tok mannen krokodillen opp på sin skuldre og gikk til kanten av elven. Han plasserte krokodillen i vannet, men ikke før han hadde gjort det, før krokodillen tok et godt tak i armen hans og ville ete han. ” Hvorfor skal du spise meg?” sa han. ” Har ikke jeg hjulpet deg? Og likevel ønsker du å spise meg!” Krokodillen sa:” Det stemmer at du hjalp meg. Men jeg vil ete deg fordi jeg er sulten.” Det er greit”, sa mannen” du kan ete meg, men la oss først spørre en eller to personer som vitner”. Derfor dro de av sted for å spørre noen om dette. De kom til et tre, og mannen spurte treet:” Krokodillen vil ete meg. Jeg ønsker å vite hva du syns om det.” ” Hva er dette for noe?” ” Krokodillen var i ferd med å dø.”, sa mannen” Jeg reddet han og nå vil han ete meg. Er det rimelig?” Treet sa:” Å krokodille, ikke la mannen leve. Det finnes ingen så onde som mennesket. De står i skyggen av treet, så river de barken og grener av meg. Tilslutt hugger de meg ned og tar hele treet.”
De gikk videre og spurte en ku. ” Ku, jeg reddet denne krokodillen fra døden. Han vil nå ete meg. Syns du det er riktig?” Kua sa:” Å krokodille, ikke la mannen leve. Mennesket er ondt. De tar vår melk, så slakter de oss og eter oss. Ikke la han leve.”
Så spurte de en sjakal. Sjakalen sa: «Jeg forstår ikke?” Mannen sa til sjakalen: “Sjakal, jeg reddet denne krokodillen i stedet for å la han dø. Nå vil han ete meg!” Sjakalen svarte:” Jeg kan ikke si noe før jeg kjenner til hele fortellingen. Dere må vise meg hvordan det begynte.» Mannen plasserte krokodillen på sin skulder og bar han tilbake til hans hjem. Han plasserte krokodillen i hullet og la jord over. ” Ikke vær redd, jeg er på din side,” sa sjakalen. ” Jeg er både dommer og vitne. Ta nå opp denne steinen og slå han til han dør. Jeg har sett hans ondskap.”
Og der ender fortellingen.
Kilde: H. Parker, Village Folk-Tales of Ceylon (London: Luzac and Company, 1910), v. 1, no. 63, pp. 339-340.