Fra Snorres Edda
Hvorfor heter gull Sivs hår?
En dag klippet Loke av alt håret til Siv. Da Tor fikk se dette, tok han tak i Loke og ville knuse hvert bein i kroppen hans om ikke Loke sverget på at han skulle få svartalvene til å smi gullhår til Siv. Dette håret skulle vokse som annet hår.
Loke dro til noen dverger som het Ivaldes sønner, de laget håret og Skidbladne og det spydet som Odin eier og som heter Gungne.
Da veddet Loke med en dverg som het Brokk og satte hodet sitt i pant på at bror til Brokk, som het Eitre (eller Sindre) ikke kunne lage tre ting som var så dyrebare som disse.
De de kom til smia, la Eitre et svineskinn i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse før han. Eitre, hadde tatt ut av avlen igjen det han hadde lagt der. Men da han var gått fra smia og den andre holdt på å blåse, satte det seg en flue på hånden hans og stakk ham, men han blåste videre til smeden kom og tok ut av avlen – og det var en galt og den hadde bust av gull.
Så la han gull i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse blåsten før han kom igjen, og så gikk han bort. Men da kom fluen og satte seg på halsen til Brokk, og den stakk dobbelt så fælt som første gang. Men han blåste til smeden kom og tok ut av avlen den gullringen som heter Draupne.
Nå la han jern i avlen og ba Brokk blåse, men sa det ble ødelagt dersom blåsten stansen. Da kom fluen og satte seg midt mellom øynene på ham og stakk ham på øyelokket så blodet silte ned i øynene og han kunne ikke se; da tok han med hånden opp og strøk av seg fluen som snarest mens belgen sank sammen. Men da kom smeden og sa at nå var det nære på det var ødelagt alt som var i avlen. Så tok han en hammer ut av avlen.
Så ga han alle mesterstykkene til broren Brokk og sa han skulle gå til Åsgard og løse pantet. Da Loke og Brokk bar fram tingene, satte æsene seg til doms, og det ble til det, at den dom som Odin og Frøy var enige om, den skulle gjelde.
Loke ga spydet Gungne til Odin, og til Tor ga han håret som Siv skulle ha; Frøy fikk Skidbladne. Så lærte han dem hvordan tingene var: spydet ble aldri sittende fast i stikket, håret grodde fast med det samme det kom på hodet til Siv, og Skidbladne fikk bør straks seilene ble heist hvor det så skulle seile, og en kunne folde det sammen som en duk og ha det i pungen om en hadde lyst.
Så kom Brokk med sine mesterstykker, han ga Odin ringen og sa at hver niende natt ville det dryppe av den åtte ringer like tunge som den selv; han ga galten til Frøy og sa at den kunne renne gjennom luft og over hav både natt og dag fortere enn noen hest, og aldri så mørkt av natt eller mørkeheim at det ikke ble lyst nok der han kom, slik lyste det av busten på ham. Så ga han hammeren til Tor og sa at han kunne slå hva det så var og så stort han ville, hammeren ville ikke svikte. Og om han brukte å kaste med den, ville han aldri bomme, og om den fløy aldri så langt bort, kom den tilbake i hånden igjen, og hvis han ville var den så liten at han kunne ha den på seg i skjorten. Men den hadde et lyte: skaftet var for kort.
Dommen ble den at hammeren var den beste av alle sakene, det var mest vern mot rimtussene i den, og derfor dømte de at dvergene hadde vunnet veddemålet. Loke tilbød å kjøpe seg fri, men dvergen sa det kunne det ikke være tale om. «Ta meg da!» sa Loke. Og da dvergen ville ta ham, var han langt borte, for Loke hadde sko som han kunne renne gjennom luft og over hav med.
Da bar dvergen Tor at han skulle ta Loke og det gjorde han. Så ville dvergen hugge hodet av Loke, men Loke sa at han skulle bare ha hodet og ikke halsen. Da tok dvergen en rem og en kniv og ville stikke huller i leppene på Loke og snøre sammen munnen hans, men kniven bet ikke; så sa han at sylen til broren hans ville være bedre, og ikke før hadde han nevnt den, så var den der, og den bet leppene. Slik revet han sammen leppene og rev Loke fra æsene. Den remmen munnen til Loke er snørt sammen med, heter Vartare.