I dag har jeg min siste fulle dag i Kina. I morgen tidlig reiser jeg hjemover, en reise som vil ta bort i mot et døgn, men hvor jeg likevel vil få tilbake seks timer, når jeg først er framme i Norge.

Jeg liker meg godt i Kina og reiser gjerne tilbake. Det er eneste er kanskje maten, det blir for mye variasjon og noe nytt som skal prøves ut. Og så har jeg problemer med toalettene, det å sette seg ned på huk er ikke noe jeg finner komfortabelt.

Representasjon er en greie her. Er du tilstede ved et arrangement, må du representere. Det var stressende i begynnelsen at jeg ved hvert arrangement måtte reise meg opp og si noe. Jeg var ikke forberedt på det. Men jeg ble fortalt at dette er kulturen og det er ikke så viktig hva jeg sier, men at jeg sier noe og på den måten gjøre ære på arrangøren.

Steve, en litt selvhøytidelig amerikaner har kommet. Han er veldig opptatt av å fortelle hvor mange filmer han har spilt inn. I går hadde han et kurs i stemmebruk. Det var faktisk ikke så verst, jeg fikk noen øvelser som jeg kan ta med meg videre. Steve er i Kina på fullbright stipend, han er professor ved et universitet i Amerika og underviser i stepping og setter opp musikaler med studenter.

Festivalen har et godt variert program, men sliter nok noe med arrangeringen. Så langt har de hatt tradisjonell fortelling, barn forteller, forestilling med meg og i går kveld var det personlig fortelling med fem kvinner som hver hadde sin fortelling å fortelle. Disse var i utgangpunktet ikke fortellere, men en forfatter, en kokk, en billedkunstner, en psykolog og en tidligere soldat som fortalte fortellinger om det de brant for. Det var veldig flott! Arrangementet foregikk i en helt unik kontekst, et kjøpesenter, av alle ting. Men et kjøpesenter dedikert til bøker. Det er visstnok et Taiwansk konsept, og jeg ble lykkelig av å gå der. Noe som jo egentlig er en umulighet når det gjelder et kjøpesenter. Men altså et kjøpesenter med et galleri og lesekroker. Der kokebøkene var, var det et kjøkken hvor man kunne ta kurs i matlaging. Der kunstbøker var, var det et atelier hvor en kunstner hadde sin type «artist in residence.».

I dag blir det først fortelling med studenter og deretter mer tradisjonell kinesisk fortelling.