Fortelling fra Færerøyene
Seler stammer opprinnelig fra mennesker som frivillig har søkt døden i have.t En gang om året, hellige tre kongers natt, kan de stige opp på land og ta av seg sin ham og da er de som mennesker og danser på de store hellene ved stranden.
En ung mann fra bygda satt en kveld ved stranda og så at selene kom svømmende i store skarer og steg i land. De kastet av seg sine hammer og la dem på klippene. Han la merke til at en selpike la sin ham ikke langt unna der han satt i skul. Da dansen begynte, snek han seg fram og tok selhammen. De danset hele natten, men da morgen nærmet seg gikk hver sel og hentet sin ham.
Selpiken ble ulykkelig da hun ikke fant sin ham og da mannen kom fram ba hun ham om å få den. Men han nektet og hun måtte følge han til bygda. Han hadde henne hos seg i flere år og de fikk flere barn sammen. Mannen passet alltid på at hun ikke fant hammen. Den lå nedlåst i en kiste og han bar alltid nøkkelen med seg.
En dag da han var ute og fisket oppdaget han at han hadde glemt nøkkelen. Han sa til sine båtskamerater: «I dag blir jeg koneløs.» De trakk opp garnet fort og rodde raskt mot land, men da de kom hjem var barna alene og moren var forsvunnet. Hun hadde slukket ilden på arnen og gjemt unna alle kniver for at de små ikke skulle komme tilskade når hun forlot dem. Nede ved stranden, hadde hun iført seg hammen og styrtet i vannet. Der dukket det opp en hannsel som engang hadde vært henne kjær, og den svømte ved hennes side.
Da hennes barn senere kom ned til stranden, hendte det ofte at det dukket opp en sel og så imot land.
Det gikk en tid. Mannen skulle på jakt med andre ved klippene. Natten før hadde han en drøm og drømmen kom hans kone til han og ba han om ikke å drepe den store hannselen han ville se, det var hennes mann. Og hun ba han om å ikke skade de to selungene han ville se, de var hennes barn.
Mannen brydde seg ikke om drømmen, og han ble med på å drepe alle de seler de fant. Byttet ble fordelt og mannen fikk med seg hannsel og deler av småselene. Da dette ble kokt om kvelden, hørtes det brått et bak og inn kom en fryktelig trollkvinne. Rasende ropte hun: «Hevnen skal være at de skal drukne så mange mennesker at de kan ta hverandre i hendene og slå en ring rundt en øy.» Så forsvant hun.
Og hevnen ble oppfylt.