Det lå tolv sardiner i en boks med olje.
«Så er man iallfall ikke alene,» sa den første sardinen.
«Og så har man noe å leve av,» sa den andre.
«Og ingen kommer og tar oss,» sa dem tredje.
«Det har man igjen for å være kriselager,» sa den fjerde.
«For et slit det må være å svømme slik bestandig,» sa den femte.
«Og skulle møte all slags fisk,» sa den sjette.
«I stedet for å være en sardin blant sardiner,» sa den sjuende.
«Bare all den vemmelige tangen!» sa den åttende.
«Og det evige slitet med rogna hvert år!» sa den niende.
«Og garna da, som de satte for oss,» sa den tiende.
«Så en aldri kunne være trygg,» sa den ellevte.
«Men nå har vi gudskjelov vårt på det tørre,» sa den tolvte.
«Tørre!» ropte de andre. «Å – å – å!»
Da først merket de at de lå i en boks og var døde.

Comments

comments