Dagens fortelling bruker salt som et symbol på livet.
Fortellingen er kort og derfor lett å fortelle for den som ønsker det. Fortellingen har en tydelig moral og jeg syns den kan illustrere det relative ved livet og annet. Og kanskje det aller viktigste og det hvorfor du ikke nødvendigvis alltid er den viktigste i ditt liv.
En gammel læremester var lei av at hans læregutt stadig klaget, så en morgen sendte mesteren læregutten av sted for å hente salt. Da den unge mannen kom tilbake, ba den eldre læregutten om å fylle en håndfull salt i et glass med vann og så drikke vannet.
Hvordan smaker det? ,spurte læremesteren. Læregutten spyttet vannet ut og sa: Bittert! Læremesteren ba den unge om å ta en ny håndfull salt og følge han, hvilket han gjorde. I stillhet gikk de to til nærmeste innsjø. På læremesterens instruksjon, tømte den unge mannen saltet i vannet. ”Drikk fra innsjøen”, sa læremesteren. Med sin hånd drakk den unge læregutten vannet fra innsjøen og idet vannet dryppet fra hans hake, spurte den gamle: Hvordan smaker det? Frisk og godt, svarte læregutten. Kjenner du saltet? Nei, var den unge mannens svar. Den eldre så på den yngre: Smerte er ren salt, verken mer eller mindre. Mengden av smerte vil alltid være den samme. Men mengden av bitterhet er avhengig av hvor stor beholder vi legger smerten i. Når du føler smerte, det eneste du kan gjøre, er å forstørre ditt syn livet.