To venner snakket sammen. Den ene sa til den andre: ”I går kjøpte jeg en vannmelon. Når jeg får en kniv skal jeg…” Den andre ropte ut: ”Du kutter vel ikke en vannmelon med en kniv?” ”Selvfølgelig”, sa vennen. ”Nei!” ”Hva skal jeg ellers bruke?” ”Du skal bruke en saks.” ”Kniv!” ”Saks!” Dette ble de ikke enige om. De grep tak i hverandre og begynte å sloss.
En gruppe mennesker samlet seg og fikk delt dem. ”Hva er galt?”, var det noen som ville vite. Den ene sa: ”Han her mener at jeg skal kutte en vannmelon med saks.” ”Ja”, sa vennen, ”vannmeloner kuttes med saks.” ”Men kjære,” sa de andre, ”en vannmelon er alt for stor for en saks, man må bruke kniv!”. Men stabukken sto på sitt. Folk rundt begynte å le, og forlot stedet. Mens den ene klippet med hånden i luften og ropte ”Saks, saks.” Så fortsatte de to vennene å sloss.
De kjempet rett ved en elv. Den ene dyttet til den andre og den andre dyttet tilbake. Men så gled den ene og falt ut i elven. Han kunne ikke svømme. Han duppet opp og ned i elven, mens han løftet en arm opp, klippet med hånden og sa: ”En saks.” Han svelget vann, likevel fortsatte han å rope ”saaaaks”. Til slutt forsvant han under vann. Likevel fortsatte han å klippe med hendene, så sta var han.