Jeg har tidligere skrevet om begrunnelser til hvorfor spesielt de kvinnelige protagonistene blir oppfattet som bleke og få. Jeg kan gjenta de her. For det første var det primært mannlige innsamlere som samlet fra mannlige fortellere. Mannlige fortellere fortalte ofte om mannlige protagonister. For det andre – de innsamlede folkeeventyrene har opp til i dag og sikkert også for framtiden, blitt oppfattet som noe som skal leses og ikke fortelles. Den opprinnelige funksjonen til fortellingen er dermed fjernet. Disse fortellingene blir publisert om og om igjen som om de var skriftlige litterære verker og dermed har ikke fortellingene blitt naturlig utviklet med den kulturen de formidles i. De bærer med viktorianske moralske koder som fungerer fremmed og avleggs og forstyrrende i dag.
Det er også et snevert utvalg av folkeeventyrene som stadig blir publisert, så kritikere uttaler seg ofte utfra det lille utvalget som finnes synlig.
For det tredje representerer det feminine i folkeeventyrene kvaliteter som ofte ikke blir verdsatt, det å vente og være tålmodig er eksempler på dette. Og ofte ser man ikke at de kvinnelige deltakerne faktisk er strategene, de vet hvor sverdet henger, hvordan man oppnår et mål, hva som skal til for å bli en fullbyrdet helhet.
Det finnes folkeeventyr med kvinnelige protagonister, du må bare lett litt lenger for å finne dem.
I dag var jeg på en fortellerstund kalt dronningtimen med dragartisten Nabi Yeon Geisha. Dette kommer til å være en fast stund siste lørdag hver måned, hvor fortellinger om annerledesheten er det som skal være fokus. Nabi Yeon Geisha komponerer fortellinger til dette. Fortellingen jeg hørte i dag kombinerte gresk mytologi med eventyrmotiver, hvor Atene er en protagonist i fortellingen. Dette blir spennende å følge og forhåpentligvis en ny sjanger av fortelling. Dette har også tilholdssted på Kulturhuset, slik StorySlammen har. Få med deg neste runde om en måned cirka.