Nå over tjue år etter løper jeg. Nok en gang til sykehuset, måtte han ikke reise. Min frykt er å si: ”Så farvel, da.”
”Så farvel da” er en fortellerforestilling og en narrativ installasjon som drøfter døden i et personlig og folkloristisk perspektiv.
Den narrative hendelsen baserer seg på ”50 år som menneske, 20 år som forteller og 8 år som avatar”. Besøkende inviteres inn i et rom hvor de blir servert te og krydderkake, her skal de lytte til fortellinger fortalt, samtale om temaer som oppstår og assosiere gjennom feste blikket på bilder og gjenstander i rommet.
Hendelsen består av følgende:
”så farvel da”
Dette er en fortellerforestilling bestående av både tradisjonelle og personlige fortellinger med fokus på døden som en refleksjon av livet. Noen av fortellingene har jeg erfart, noen har jeg fått og noen har jeg funnet.
Tetid
De besøkende inviteres til te og krydderkake. Krydderkaken er bakt av meg, basert på oppskrifter etter min bestemor som het Liv. Det å drikke te har mange likhetstrekk med det å fortelle fortellinger. Teen har vandret handelsveier, slik tradisjonelle fortellinger har gjort. Den drikkes der folk møtes, slik fortellinger oppstår og videreformidles i møte mellom mennesker.
Heklede minner
Gulv, bord og stoler vil tildekkes av duker og tepper jeg har heklet for anledningen. Håndarbeid har påvirket språk med ord og begreper som ”sy sammen”, utbrodere, vev og lignende. Et håndarbeid knyttes til mønster, slik fortellingen danner mønstre av erfaringer og ord, både hekling og fortelling knyttes sammen i ordet tekst som opprinnelig betyr ”sammenføyning”.
365 ganger død
Rundt om i rommet vil det være papirbåter hvor hver båt er brettet sammen med en tradisjonell fortelling som handler om død. ”Å brette båter” hører til den moderne overføring av fortellinger, dette er gjerne en standard øvelse i et fortellerkurs. Samtidig gir båtene assosiasjoner til dagens flyktningkrise. I tillegg publiseres en del av fortellingene på bloggen her.
”Jeg er Mimesis”
Selvportretter (selfies) er tatt og bearbeidet med mobiltelefon, lastet inn i virtuell verden og laget som ramme rundt avatarer. Dette er det tatt ”snapshot” av og lagt ut på bloggen. Der har lesere valgt ut hvilke bilder som skal brukes til plakater. Plakatene vil henge på veggen i den fiktive stuen. I lys av den greske myten om Narcissus drøfter jeg begrepet ”singularity” gjennom plakatene. Prosessen kan sees her.
Kronotop
I prosessen har jeg mottatt postkort fra kjente og ukjente. «Kronotop» kommer fra Bakhtins teori og metaforen er sammensatt av «kronos» og «topos», og betyr direkte oversatt «tid-sted». Metaforen stammer fra matematikken og biologien. Bakhtin henviser til relativitetsteoriens «tidrommet» og den russiske biologen A.A. Ukhtomskijs forelesninger, sommeren 1925, om den biologiske kronotopen. Min påstand er at å lese et postkort er å være tilstede i en kronotop, her og nå reflekteres gjennom det som var der og da. Fortellingen fungerer på samme måte, men postkortet er mye mer privat enn fortellingen i denne sammenhengen. Postkortene vil ligge i et skrin som de besøkende kan åpne og lese kortene. I tillegg er og blir kortene lagt ut på bloggen her.
Navn
Jeg begynte å undervise muntlig fortellerkunst høsten 1996 og en øvelse har alltid vært med: Fortellingen om fornavn. Øvelsen illustrerer at alle har noe å fortelle. Innsamlede navnefortellinger vil skrives ned og ut, lamineres og henges på en snor i den fiktive stuen. Se navnefortellinger her.
Mer info:
Med: Mimesis Heidi Dahlsveen
attende – tjuende april og tjueandre. – tjuefjerde. april
Hver dag: kl. 1100 – 1200 og kl. 1800 – 2000, bortsett fra lørdag og søndag: 1500 – 1700.
Sted: Galleri PP33, Pilestredet Park 33, Oslo
Inngang: Fri
Påmelding kreves da det er begrenset med plass: heidi@fortellerkunstner.no
CV: https://mimesishdcv.wordpress.com
Hjemmeside: Dahlsveen.no
Blogg: www.fortellerkunstner.no
Emneknagg: #FarvelDa
Mimesis Heidi Dahlsveen har arbeidet som fortellerkunstner nasjonal og internasjonalt. Hennes hovedfokus som forteller er å samtidsaktualisere tradisjonelle fortellinger. Hun arbeider også som førstelektor i muntlig fortellerkunst ved høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har gitt ut noen bøker, skapt en del forestillinger, ledet en rekke prosjekter, utdannet en haug med andre fortellere, skrevet noen akademiske artikler, født et par barn, arbeidet i en rekke land…..