Gratulere med dagen til deg som leser dette, og andre som raskt titter innom.
Jeg har alltid syntes 17. mai har vært et ork. Barnet ditt skal gå i tog og i Oslo betyr det lang ventetid langs ”løypa” til du ser ditt barn vandre forbi med flagget nede og det var det.
På denne dagen, i fjor var det første gang jeg traff Alex, Daniels kjæreste. Han hadde visstnok advart henne: ”She is quite some character”. Jeg vet det kunne være vanskelig for Daniel å vokse opp med en annerledes mor, en alene mor med en forakt for alt som luktet av småborgerlighet.
Jeg har ikke tenkt å gå ut døra i dag, bortsett fra å lufte hunden. Det kommer litt besøk hit. Det kan være Isak tar på seg dressen og går ut en tur sammen med tante for å kjøpe mat på St. Sunniva. Jeg har ikke sovet mye i natt, hjemsøkt av minner og russ utenfor vinduet.