Det var engang en rik bonde som hadde det som vane å gå i skogen sent om kveldene. Så var det en kveld, ja det nærmet seg selveste Valborgsnatten, at han var noe senere enn vanlig. Da fikk han høre navnet ”Zurkielis” blir ropt i det fjerne. Han var nyssgjerrig og fulgte stemmen, men kunne ikke finne ut av hvor stemmen kom fra.
Neste kveld var bonden igjen i skogen og på ny hørte han ropet. Denne gangen var det mye høyere. På den tredje kvelden var det Valborgsnatten. Brått fikk han øye på lys i det fjerne. Lyset ble sterkere og sterkere og så fikk han øye på en merkelig prosesjon som kom gående gjennom skogen. Prosesjonen nærmet seg han og gikk forbi han. Først gikk det en rekke mus av all slag, og de bar en juvel i sine munner som lyste sterkere enn solen.
Musene ble fulgt av en gyllen vogn som ble trukket av en løve, en bjørn og to ulver. Vogna skinte som ilden og i stedet for nagler og lignende, var det skinnende juveler. I vogna satt rottekongen og hans kjære, begge kledd i gylne klær. Kongen bar en krone på hodet og hans kjære fulgte med på prosesjonen. Etter vogna vandret det rotter, alle bar en lykt, og gnister fra lyktene falt mot jorden og ble til juveler. Noen av rottene ropte: Zurkielis, og hver gang de ropte falt en bit av gull fra deres gap. Etter rottene kom alle slags skapninger bærende på sekker, de plukket opp gullet og juvelene og la det i sine sekker. Når bonden så dette, prøvde han å samle så mye han kunne bære. Så galte kongen og alt forsvant. Bonden gikk hjem, gullet og juvelene var bevis på at det han hadde sett ikke bare var en drøm.
Et år gikk og neste Valborgsnatt dro bonden tilbake til skogen. Og det samme skjedde som sist. Bonden ble meget rik og det tredje året bestemte bonden seg for å bli hjemme. Han var rik og redd for at noe skulle skje om han gikk i skogen.
Neste morgen fikk han besøk av en rotte og denne sa følgende: Du tok gullet og juvelene, men i år trodde du ikke at du trengte å gjøre ære på vår konge ved å være tilstede ved prosesjonen. Derfor vil det gå deg ille. Så forsvant rotten, eller gjorde den det? For kort tid etter slo rottene seg ned hos bonden. Det var så mange av dem at bonden ikke ble kvitt dem. De åt og gnagde hus og alt som var i det. Tilslutt var bonden blitt en meget fattig mann.