Det var engang en jente som ikke ville ha noen andre enn en som hadde rødt skjegg. En dag banket det på døra. Mannen i huset gikk ut. – Er det her den jenta bor som ikke vil ha noen andre enn en med rødt skjegg?. Ja, det var da det. Så reiste jenta med denne rødskjeggede mannen.
På veien kom de forbi en kirke. – Ja, her må jeg inn litt, sa han, – men du må slettes ikke komme inn etter. Nei, det skulle hun ikke. Men så var hun ikke god til å bære seg, hun måtte gløtte inn gjennom nøkkelhullet. Hun så at han rev og slet i noen manneskaller. Så kom dem hjem.
En dag sa han – I morgen kommer søster di. Du får stelle med henne mens jeg er borte. Hun kom og tok til å stille en del spørsmål, om han var snill og slikt. Hun kunne ikke annet si. Om kvelden kom rødskjegg hjem – ja, nå har du hatt søsteren din her, du stelte vel godt med henne. Det gjorde hun. – I morgen kommer bror din, du får stelle med han. Jeg må bort jeg.
Broren kom og spurte etter allting, om han var snill og slikt. Hun kunne ikke annet si. Om kvelden kom Rødskjegg hjem igjen. – Nå har du hatt broren din her, du stelte vel med han? Ja, det gjorde hun da. I morgen kommer far din, du får stelle med han mens jeg er borte.
Ja, han kom og spurte om allting, om han var snill og hun kunne ikke annet si. Om kvelden kom Rødskjegg hjem. – Ja, nå har faren din vært her og du stelte vel med han? Det hadde hun gjort. I morgen kommer moren din, du får stelle med henne og. Jeg er borte,
Moren kom og spurte. Da kunne hun ikke dy seg lenger – På veien hit var han inne i en kirke og der slev han og rev han i noe mennesker. – Det var meg det, sa han og dermed slukte han henne.