Karl den store hadde en tjenestejente eller en frille som han elsket så høyt at hele landet forarget seg over det. Hun måtte alltid følge han, fordi han rett og slett kunne ikke unnvære henne. Da hun døde, lot han henne balsamere slik at han fortsatt kunne ha henne ved sin side når han sov og når han reiste. Hans kammerherre var bekymret over sin herre og en dag da Karl var ute, undersøkte kammerherren liket. I den dødes hår fant han en ring, som han fjernet og selv beholdt.
Da kongen kom hjem, spurte han: «Hvorfor ligger det et lik her inne?». Ringen inneholdt altså trolldom og når var trolldommen brutt …. Eller det var den vel ikke. Kongen beordret at liket skulle vekk, at det skulle begraves.
Men fra den dagen kunne ikke Karl leve uten sin kammerherre og denne måtte alltid følge kongen. En dag da de var ute på jakt ved Aachen, tok kammerherren av seg ringen og kastet den i en dyp dam. Da la ikke kongen merke til han mer, han ble behandlet som kongens andre menn. Men dammen, ja den kunne ikke kongen fjerne seg fra. Ved dammen bygget han en borg og tok sin bolig der.