I går var jeg i intervju for å få plass som adept med tanke om opprykk mot dosent. Intervjuet fløt godt, fordi hun som intervjuet meg var god. Det som taler imot en plass er en manglende doktorgrad og at jeg ikke er fulltidsansatt ved OsloMet. Jeg får beskjed om jeg får plass i løpet av januar og det er plass til 20 personer i programmet.

Kilde: Moltke Moe, Folkeminne frå Bøherad

Det var to søsken som hadde mistet sine foreldre. Da de var alene syntes de det var så ensomt. Derfor samlet de mange mennesker til et selskap. Gutten sa til sin søster: – Her er det så mange folk som kan kunstner og leker, men jeg kan ingenting. Jeg vil reise ut i verden for å lære noe.

På veien traff han på noen røvere og de tok fra han både penger og alt han hadde. Men han var så langt hjemmefra at han kunne ikke snu, så han gikk videre til han kom til en kongsgård. Der strøk han inn og spurte om de ikke ville ha en tjener. Jo det ville de gjerne, dermed ble gutten på kongsgården. Han var redelig på alle vis, så kongen likte gutten godt og gjorde stor ære på han.

Der på kongsgården var også Ridder Rød, hans arbeid var å se over hestene. Men kongen satte gutten til å passe hestene, og dette likte ikke Ridder Rød så han gikk og grunnet på hvordan han kunne sette gutten i beit.
Gutten hadde en tegning av sin søster som han hadde tatt med seg hjemmefra. Hver morgen og kveld, når han ba sin bønn, hadde han bildet framfor seg for han ba for søsteren sin også. Dette hadde Ridder Rød sett igjennom nøkkelhullet, så han gikk til kongen og sa at gutten hadde et bilde han ba til hver morgen og kveld. Kongen kalte på gutten og ville vite hva dette var for noe, hva slags bilde så han på hver gang han ba en bønn? – Det er søsteren min, sa gutten, – da jeg reiste hjemmefra bestemte jeg meg for å be for henne. – Er dette søsteren din?, sa Ridder Rød, – hun er en kostelig hore. – Om hun er en hore, må du gjerne henge meg, sa gutten.

Da ble det til at Ridder Rød skulle prøve ut om hun ikke var en hore. Dermed reiste han dit gutten kom fra og der tok han losji hos en gammel enke som bodde tett ved. Han lot som han ønsket å fri til henne. Da ble det gildt mellom dem og enka kunne fortelle mangt og meget om seg selv og de andre. Ridderen spurte også om guttens søster- Ja, jeg vet ikke hvor godt jeg skal si om henne, sa enka – hun er snill mot alle. Men det som er underlig er at hun har et merke på livet med sølvhår og et gullhår. Da ridder Rød hadde fått vite det, reiste han hjem.

Det er en hore, sa han, – hun har et merke på sitt liv med et sølvhår og et gullhår og merket er som en vorte. Dermed skulle gutten henges. Gutten sa til kongen: – Kan du gi meg lov til å reise hjem først? Du kan gi meg så stor makt til å vokte meg som du ønsker. Det gikk kongen med på.

Så reiste gutten hjem og tok inn på en nabogård, han ville ikke være i hus med søsteren. Der fortalte han om kvelden hvordan det var gått han og at han skulle miste livet på grunn av søsteren. Om morgenen red han med hele makten til sitt barndomshjem, svartkledde var de alle og svarte hester red dem på for sorg. Søsteren kom ut for å se hva dette var. Han red bort til henne og slo til henne i ansiktet først på den ene siden og så på den andre. Deretter red han bort.

Søsteren kjente han ikke igjen, men det hele var så forsmedelig at hun ble syk og sengeliggende. De fra nabogården kom for å se til henne og fortalte henne hva det dreide seg om.

Da sydde hun en vott som hun så dekorerte gildt at det var et syn, så reiste hun dit broren var. Der kledde hun seg ut og tok inn i et hus som lå langs veien til rettergangen.

Den morgen avrettinga skulle være, staset hun seg gildt opp så folk trodde hun var en av de høye. Hun spurte om det var noe nytt fra kongsgården? Ja, noe nytt er det, det er en fange som skal henges i dag. – Da må de vel forbi her? Det stemte det.

Da fangen kom forbi så var ikke kongen med. Kongen skulle komme etter.

Endelig kom kongen med sitt følge forbi. Hun kastet seg på knærne framfor kongen. – Stå opp, stå opp, sa han – jeg ser at du er like høy som meg. Du får si hva du vil, fordi fangens liv kan ikke vente. – Jeg ønsker å klage for deg angående en som kalles for Ridder Rød. Han har stjålet fra meg denne votten du ser her. Dette hørte Ridder Rød for han var ikke langt unna. Han begynte å banne: – Jeg har ikke sett verken den votten eller den jenta noensinne. – Det stemmer, sa hun, du har ikke stjålet votten, du har stjålet min ære ved å lyve på meg. Jeg er søsteren til den gutten som nå skal henges. Og nå sier du at du aldri har sett meg før. Hvordan henger det sammen?
Da kongen hørte dette ble gutten frikjent og Ridder Rød måtte ta guttens straff i hans sted.

Comments

comments