Inkvisisjon var en kristen eller kanskje mer korrekt (?) å si en kirkelig forfølgelse. En inkvisitor ledet rettsakene og var oppnevnt av paven.

Denne fortellingen er hentet fra boken “While standing on one foot”, en bok som anbefales da den har en rekke dilemmaer som må løses.

I byen Sevilla ble det begått en kriminell handling ingen fant gjerningsmannen til. Da det var ingen skyldige å finne, bestemte inkvisitoren at jødene måtte påta seg skylden. Av alle jøder, bestemte han seg for at rabbineren Pinkhes skulle forfølges, han var nemlig leder av den største jødiske menigheten i byen. Han var høyt respektert blant sine og ble lyttet til. Om han ble dømt, ville jødene lide.

Rabbineren ble ført til rettsak og inkvisitoren la all sin makt på å få han dømt, og prøvde å overbevise juryen. Men juryen lot seg ikke overbevise. De sa det ikke fantes bevis i denne latterlige rettsaken. Men inkvisitoren lot seg ikke stoppe. Han fant en ny måte å dømme denne rabbineren på.

“La Gud avgjøre det”, sa han. “Den mest rettferdige måten å avgjøre dette på, er ved å trekke lodd. Jeg ville legge to sammenbrettede papirbiter i en boks. På den ene skal det stå skyldig og på den andre vil det stå uskyldig. Om den ærede rabbineren trekker lappen det står skyldig på, er det et tegn på han og alle jøder er skyldige. Rabbineren vil da straks bli avrettet. Om han trekker den andre lappen, da er han fri til å gå.”
Dessverre var inkvisitoren en ond mann. Han ønsket å se rabbineren død og han skulle ikke slippe han fri! Rabbineren forsto dette og antok at inkvisitoren ville skrive “skyldig” på begge lapper. Inkvisitoren så på rabbineren og sa: “Så, trekk en lapp.”

Rabbineren så på de tilstedeværende og sa: “Så godt av deg å la meg få en mulighet til å slippe fri. Hvor rettferdig er det ikke å la Gud avgjøre det hele?” Og før noen rakk å helt se hva som skjedde og med en rask håndbevegelse tok rabbineren en lapp, stakk den i munnen og svelget den. “Hvorfor gjorde du det?”, utbrøt inkvisitoren. “Lappen som er igjen, vil jo bevise hvilken lapp jeg trakk.” Og ganske riktig på lappen som lå i boksen sto det “skyldig”, hvilket jo var et bevis på at rabbineren hadde tatt lappen det sto “Uskyldig” på. Dermed måtte rabbineren gå fri.

Comments

comments