Forestillingen «Vår» skal snart ut i en ny prøveperiode med ny musiker/komponist som jeg har nevnt her. Fortellerforestillingen blir først framført på fortellerfestivalen i mars og du kan lese mer om den her. Deretter skal det laget en engelsk digital versjon.

Jeg har foretatt en opprensking i grunnfortellingen for å gjøre materialet enklere og mer smidig. Det gir rom for å komme i dybden.

Men hvordan kommer man i dybden av en fortelling. For det første vil jeg si at overflaten er viktig. Jeg regner overflaten som de mønstrene man møter som sammensetning av ord, rytmer, det som er ujevnt eller ikke minst forstyrrende. Det er viktig med folder og det som knirker. Med det som knirker mener jeg det som er forstyrrende, i ubalanse. Å fortelle handler ofte om å finne denne balansen og fortelling er ofte om å komme i balanse, rette opp det som er ujevnt. En fold representerer kanskje det som jeg må bøte på, det som mangler eller er uferdig.

Dybden handler om å gjøre fortellingen til noe mer enn det den er på overflaten. Det er som å være en arkeolog, du ser en jordoverflate og må grave ned for å avdekke det som er under og det du avdekker skal hjelpe deg å forstå noe. Noen kan kalle det en undertekst. Så når jeg forteller om Hervor, en krigerkvinne, hva vil jeg egentlig fortelle noe om? Jeg har alltid tenkt at det jeg forteller om er hvordan kvinner blir gjemte fotnoter i skapelsen av historier. Men nå tenker jeg at det kanskje handler om noe annet. Og det skal jeg komme tilbake til.

Comments

comments