Dette materialet fra norrøn diktning har jeg skrevet om flere ganger her på bloggen, men en liten gjenvisitt med rikdommen er vel ikke bortkastet. Norrøn mytologi har ikke fått den samme oppmerksomheten som greske myter og det er nok flere grunner til det. Reiser du rundt i skolen, kjenner elevene til flere greske enn norrøne guder. Gresk mytologi har blitt godt hjulpet fram av psykoanalysen med Freud og likesinnede, mens det norrøne oppleves som stagnert i vikingskip og hjelmer.

Ran var en elskverdig vertinne ved sin manns gjestebud. Hennes mann, en høyreist kjempe med makt over havet hadde stadig gjestebud med æser og jotner som gjester. Hans hjem var det lyst fred over, så ingen fikk krige eller krangle med våpen. Når hun ikke var vertinne, ba hun sine vakre døtre iføre seg gjennomsiktige slør, dra ut på havet og lokke til seg de sjøfarende. De sjøfarende som så det vakre synet av kvinner bevege seg i havet, 9 i alt var de, ble fortapt i det skjønne av det skjønne og brått fanget av Rans mektige nett som hun hev over dem.
Da verden var ny, skapt og lagt til rette og bygget ut av kjempen Ymir, vandret Odin en tur langs havet. Han kom til et sted hvor han så ni kvinner leke i vannet. Kvinnene var vakre. Og Odin ble stående å betrakte dem. Så vakre var de at Odin med sin tanke fikk utløsning der og da, sæden blandet seg med havet de vakre kvinnene lekte i.
De ni kvinnene ble gravide og sammen fødte de en eneste sønn. Sønnen var Heimdal, han som vokter ved inngangen til gudenes hjem. Guden Heimdal sa selv:
Ni er mine mødre,
Jeg er ni søstres sønn.

Comments

comments