Tilslutt sa hans venner: «Nå har du drukket mye!»
«Hvem? Jeg? Syns du dette er mye? Jeg kunne drikke opp
en hel sjø. Ja, så mye vin kunne jeg ha drukket.
«Hvordan kan du drikke opp en hel sjø?»
«Jeg skal vise dere!»
«Hvordan?»
«Jeg skal vise dere.»
De spurte han om og om igjen, og om igjen sa han: «Jeg skal vise dere. Imorgen drar vi til sjøen og jeg skal vise dere.»
Så sjanglet han hjemover. Ettersom han gikk, ble han klar over at han hadde sagt noe veldig dumt, at han hadde lovet å drikke opp en hel sjø. «Å nei, i morgen skal jeg drikke opp en hel sjø.» Jo nærmere hjemmet han, jo mer bekymret ble han.
Hodja så dette og sa:
”De andre gangene du har kommet hjem, så har du på langt nær sett så
bekymret ut som nå. Jeg ser at du går først den veien og
så den veien med et merkelig uttrykk i ansiktet ditt. Fortell
meg hva som er galt.»
Hans herre sa: «Hør her, ta deg av dyrene, spis din mat, gå til
sengs, dette angår ikke deg.»
«Men fortell meg om problemet, selv om du syns jeg ikke duger,
fortell meg og kanskje jeg kan hjelpe deg.»
«Ok. Jeg skal fortelle deg. Jeg gikk og drakk med mine venner.
Jeg sa til dem at jeg kunne drikke en hel sjø. Og ikke bare det. Jeg
fortalte at jeg kunne gjøre det imorgen. Jeg har virkelig gitt meg
selv i problemer.»
«Å, er det alt», sa Hodja. «Det er jo enkelt, hvorfor sa du ikke
det med det samme, så kunne jeg ha spart deg for noen bekymringer. Jeg
kan hjelpe deg så du kan sove i fred. I morgen når alle kommer for
å se deg, skal du si at du skal gjøre det så snart alle strømmer og
elver er i sjøen. Da drikker du det, hver eneste dråpe.»
Neste dag, kom alle vennene fra kvelden før og mange andre for å se herren dumme seg ut.
«Jeg er klar så snart dere alle sammen har hentet alt vannet fra
elvene og bekkene. Da skal jeg drikke alt sammen.»
Hans venner sa: ”Men det umulig».
«Vel, i så fall. Så vil jeg ikke gjøre det.»
Og slik var det med den saken. Fra da av, var herren alltid snill mot Hodja.