Performance teoretikeren Schechner sammenligner dette dramaturgiske systemet med å spise et måltid, altså at den sceniske hendelsen kan ligne det å sitte sammen og spise mat. Utøveren er den som setter sammen og krydrer hendelsen, men framføringen og tolkningen underveis skjer i samspill mellom utøver og publikummer.
Den britiske fortelleren Ben Haggarty har forenklet og adaptert systemet til muntlig fortellerkunst. Ved å arbeide med fortelling og rasa systemet gis den enkelte fortelling en dynamisk driv. Rasaen påvirker både billedbruk og rytme, og forhindrer bruk av klisjeer og stereotyper. Samlet gir rasaene en økt spenning i den enkelte fortelling. Rasaene hensikt er å påvirke lytterne til å føle noe bestemt rundt fortellingen. Lytteren tar aldri tar feil, bommer fortelleren på reaksjonen må fortelleren inn å justere billedbruk, rytme eller lignende.
I denne forestillingen var rasa/bhava et første grunnlag, det vil si at jeg satt alene og arbeidet med fortellingene for å skape en stemningsskapende oversikt, hvor jeg gjerne søkte brå, emosjonelle brudd.
Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.