Rasa/Bhava er en av mine mest velbrukte metoder innenfor muntlig fortellerkunst, sterkt påvirket av den britiske fortelleren Ben Haggarty som jeg en gang studerte hos. Rasa (krydder)/bhava (tilstand) er et komplekst kodifisert system fra hinduistisk kunst. Opprinnelig har/hadde hver emosjonelle og tekniske tilstand sin egen gud og farge. Da hinduisme ikke er en monolittisk religion er også mulighetene for variable tolkninger store. Rasa er en måte ”of describing the design and goals of performance, is an essential part of the vocabulary of performance in most contexts.” (Schwartz 2004:3) Innenfor dette systemet er læringen av kunst muntlig overført. Distansen mellom studenten og ervervelse av kunnskap blir for stor om kunnskapen var nedskrevet: ”when the transmission is experienced physically, as sound enters into the body through ears and movement is physically internalized, it is more active, more engaged, and it is immediate, that is, unmediated.” (Schwartz 2004: 5) Opprinnelsen til systemet sies å være guddommelig – direkte fra Brahma og er ofte kalt ”den femte vedaen”.

Performance teoretikeren Schechner sammenligner dette dramaturgiske systemet med å spise et måltid, altså at den sceniske hendelsen kan ligne det å sitte sammen og spise mat. Utøveren er den som setter sammen og krydrer hendelsen, men framføringen og tolkningen underveis skjer i samspill mellom utøver og publikummer.

Den britiske fortelleren Ben Haggarty har forenklet og adaptert systemet til muntlig fortellerkunst. Ved å arbeide med fortelling og rasa systemet gis den enkelte fortelling en dynamisk driv. Rasaen påvirker både billedbruk og rytme, og forhindrer bruk av klisjeer og stereotyper. Samlet gir rasaene en økt spenning i den enkelte fortelling. Rasaene hensikt er å påvirke lytterne til å føle noe bestemt rundt fortellingen. Lytteren tar aldri tar feil, bommer fortelleren på reaksjonen må fortelleren inn å justere billedbruk, rytme eller lignende.

I denne forestillingen var rasa/bhava et første grunnlag, det vil si at jeg satt alene og arbeidet med fortellingene for å skape en stemningsskapende oversikt, hvor jeg gjerne søkte brå, emosjonelle brudd.

Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.