Kua er et fascinerende dyr. Onkel Trygve hadde kyr eller «kuer» som vi pleier å si på Hvaler. Jeg syns det er ustyrtelig morsomt når de blir stående å se på deg med et strå stikkende ut av munnen. Den studerer deg gjennom sine brune øyne omringet av lange, lange øyenvipper. Nå du er sammen med dem og de får for, kan du høre hvordan de puster og pruster mens de slikker i seg foret med sine lange tunger.
Kua er vesentlig for den norrøne skapelsesprosessen, den forer Ymir som sies å være den første skapningen. Og her er et paradoks, hvordan kan Ymir være den første skapningen, når det står en ku parat til å tre inn i skaperverket. Kua bærer med seg fire elver som blir nødvendig næring for Ymirs overlevelse. I tillegg til dette, slikker kua fram den første guden av en stein. Jeg var og hørte på Marit Jerstad i forkant av teaterstykket Edda på onsdag og da fortalte hun at kua bærer kosmos i seg, hvilket jeg syntes var et interessant bilde. Kua har jo fire mager og det er kanskje derfor man kan si at kua er et bilde på den ordnede verden i motsetning til kaos. Og det er mulig det det derfor Odin kommer inn som et slags barnebarn av kua for å skape orden i det kaoset som har oppstått i det verden blir skapt.
Jeg syns også det er spennende å tenke på at storfeet også har et nærvær i verdens undergang. Da blåses det i Gjallarhornet og slike horn lages vel stort sett av oksehorn.
I forestillingen vil ku nevnes flere ganger, men hvor forblir en hemmelighet til forestillingen gjennomføres.
Her kan du for øvrig lese ti ting du ikke visste om en ku.
Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.