(Her kan du forestille deg en lang kunstpause.)
Det var som å reise til Strømstad i påska, ”skikkelig harry”. Jeg møtte overskrifter som ”Hva er det med hotell og sextabber”, ”Hvorfor viste jeg pungen på Vixen”, bilder av rumper og stumper, trutemunner og bryster som strutter ut av syltrange kjoler, lite tekst og mye bilder. Så det er hit alle sponsorene forsvinner, mens vi middelaldrene bloggere sitter på gamla og griner. Den ”hoderistende” furien, kjerringa, heksa, moralens vokter steg fram i meg. Bortkastet tid, tåpelig innhold og oppmuntring til material sløsing. Men vent, har jeg ikke sett dette før? Fordelen med å være noe (hark) eldre er at man har lest en del, noen kulturelle referanser er på plass.
I følge professor Norman K. Denzin trenger vår samtid disse tekstene for å skape moralske kompass i vår samtid. Utleverende fortellinger fortalt med tekst og bilder er som etnografiske spor som kan utsettes for forskning for ettertiden. Litteraturviteren Mikhail Bakhtin fremmet et begrep seg syns å være dekkende for opplevelsen av disse blogginnleggene: “Grotesk realisme”. Begrepet er knyttet til middelalderens karnevalsritualer hvor verden ble snudd opp ned. Det fremtredende draget i grotesk realisme er degraderingen. Alt som er opphøyd, idealt og abstrakt føres ned til et materielt og kroppslig plan (for å parafrasere Bakhtin). Humor brukes til tilintetgjøre alt som er åndelig og begrenset. Kroppen er sentral, spesielt kroppens åpninger, det handler om å spise, drite og elske. Det er befriende!
Å lese en blogg er som å tre inn i en gråsone av fakta og fiksjon, små utvalgte og redigerte klipp av levd liv. Vi får være klikkende kikkere, som kan drømme og fordømme. Blogging er et viktig uttrykk av vår tid, det sørger for en stadig skapelse av mening.
Kilder: Denzin, N. K. (1997). Interpretive Ethnography Ethnographic practices for the 21st century. London: Sage Publications.
Mikhail Bakhtin, M (2001) Karneval og latterkultur, Frederiksberg: DET lille FORLAG