For lenge side levde det i byen Isfahan en mektig og edel konge. Han hadde en eneste datter som var hans øyesten. Hennes navn var Noor – Chusham. Hun hadde sort hår og et ansikt som var som månen i den fjortende natt, og hun var alltid kledd i silkeklær. Men tiltross for at hun hadde en ny kjole for hver eneste time av en dag og nye smykker for hver eneste dag av en uke, så var hun ikke helt lykkelig. Hvorfor dette? Jo, det var bare en ting som prinsessen Noor – Chusham ønsket seg og som hun ikke fikk lov til å ha. Det var et esel, et mykt, kjærlig esel. ”Et esel, mitt barn?”, skrek kongen, når hun ba om et. ”Du, min hjertens datter, ønsker seg et esel som et arbeiderbarn. Nei nei og atter nei.” Så gikk han sin vei. Men Noor – Chusham var ikke rådvill. Hun gikk til sin tante lady Lalla – Ruk og sa: ”Tante, kjære tante fortell meg hvordan jeg kan overtale min far til å gi meg et esel som kjæledyr. For det er det eneste jeg ønsker meg i hele verden.” Tanten lo godt under sløret, holdt opp fingrene mot prinsessen og sa: ”Kom tilbake om tre dager, min kjære, og jeg skal se hva jeg kan gjøre.”
Noor Chusham ventet utålmodig og hun kunne nesten ikke skjule spenningen da dagen kom og hun igjen kunne besøke sin tante. Nå skal dere få vite at Lady Lalla Ruk egentlig var en div. En slags ånd, eller et vesen fra en annen verden. Hun var vakker og snill og kunne engang all slags magi. Men fordi hun hadde giftet seg med kongens bror i sin ungdom, hadde hun gitt avkall på sitt tidligere liv. Det tok henne derfor virkelig tre dager å komme på et magisk formular som kunne hjelpe. Da Noor – Chusham kom til tantens hjem, var det fylt med en sterk lukt av røkelse. Lady Lalla Ruk satt og gned hendene over en liten flamme som brant i midten av en skål. Noor – Chusham skrek: ”Tante, tante, hva er det du gjør?” ”Husj og sitt ned barn, jeg tror jeg nesten har det nå.” Noor – Chusham satte seg ned, og i det samme steg en røyksky opp og poff. Fremfor for dem sto en kjempe div, med foldete armer. På armene hadde han store armbånd, og i hans lange ører hang det smaragder. To huggtenner stakk ut av munnen. ”I Sulimans navn, sønn av David, måtte fred være med han!”, gryntet ånden, ”Hvorfor har du vekket meg fra min søvn.” ”Åh”, kniste Lady Lala-Ruk ivrig. ”Du må få ting til å skje i slottet, slik jeg ønsker det skal skje!”, sa Lady Lalla – Ruk bestemt, ”Oh, du kloke hør på meg!” Diven smilte med sine skarpe huggtenner, for han elsket smiger. ”Du skal få mus med røde øyne til å løpe igjennom hele hoffet, og du skal få flaggermus til å fly rundt i tronsalen. Og ville katter skal frese og skrape på vinduene om nettene og papegøyer skal bable på 100 forskjellige språk når hans majestet ønsker å ta seg en ettermiddagslur. Du forstår du intelligente?” ”Jeg hører og jeg adlyder.”. Diven bøyde hodet, lukket øynene og puff så forsvant han i en røyksky. Slik som Lady Lalla-Ruk hadde sagt slik ble det.
Bare noen få timer senere, kunne man høre tiske tiske lyder. Alle gulv ble dekket av mus med røde skinnende øyne. Hoffets kvinner skrek, løftet opp sine kjoler og klatret opp på stoler og bord og annet som kunne løfte dem opp fra gulvene. Hoffets vakter ble tilkalt og de kom med kniver og sverd for å prøve å bli kvitt alle musene. Men jo flere de fikk kastet opp i sekker, jo flere mus strømmet til. Mens kvinnene sto der på border og stoler. Så kunne de høre flappe flip flapp. Flaggermus fløy over deres hoder og satte seg fast i deres hår. Nå fikk kongens vakter arbeid med å prøve å få tak i flaggermus som kom og forsvant i tronsalen. Da natten kom, da var det heller ikke fred å få. Da alle hadde gått til sengs, kunne man høre lyder, skriking og fresing. Ville katter var utenfor alle vinduer, selv på de høyeste balkonger kom de seg opp. Neste dag var musene der fortsatt, og flaggermusene. Da kongen gikk inn på sitt høyst private rom for å ta seg en middagslur, kom papegøyene. Det var røde, grønne papegøyer, papegøyer i alle regnbuens farger som skrek og lo og bablet på minst 100 forskjellige språk. Situasjonen var ille.
Kongen sendte etter Lady Lalla-Ruk og sa til henne: ”Det har blitt helt umulig å være i mitt hjem, i vårt palass. Jeg tror at det er noe magisk som skjer og nå lurer jeg på hva som kan ligge bak.” ”Deres majestet, gi meg tre timer og jeg vil finne ut et svar.” Så dro hun avsted, tildekket med slør og omgitt av tjenere med vifter som skulle svale henne. Hun gikk rett til markedet i Isfahan. Alle folkene stirret på den vakre kvinnen som var kledd i en kappe med stjerner. Hun forhandlet med en selger om et esel. Det var et søtt dyr, litt lubben og med lange ører. Så gikk hun tilbake til palasset, omgitt av tjenere og bakerst gikk eselet leid av den tjeneren som var høyest dekorert.
Tre timer senere hadde kongen samlet hele sitt hoff i tronsalen, og stor var overraskelsen da prinsesse Noor- Chusham kom inn leiende på et esel. ”Hva er meningen med dette?”, brølte kongen rasende. Lady Lalla – Ruk kom fremover: ”Deres majestet, dette er svaret på alle deres plager med merkelige ting ved dette slottet. La prinsessen beholde eselet og alt vil bli fredfylt.” Plutselig var det blitt helt stille. Hele hoffet gledet seg og ropte av begeistring. Kongen måtte gi seg, til tross for sine følelser. Hans datter fikk beholde eselet. Så lykkelig ble Noor Chusham at hun kastet seg rundt halsen på eselet og ga den et kjempekyss. Da skjedde det noe forskrekkelig. Eselet begynte å skryte og hyle, og sparke med hælene så hoffet trakk seg tilbake. Noor – Chusham slapp tauet. Lady Lalla –Ruk trakk seg helt tilbake. Dyret så ut til å være helt besatt. Kapteinen for vaktene ropte: ”Vakter, fang udyret før vår mest dyrebare person blir skadet. ”
Men i det samme så falt den pelskledde kroppen av det skrikende dyret sammen og rett i gulvet, det skalv og så lå det helt stille. Noor – Chusham gråt og sa: «Hva har skjedd med mitt esel?» Hele hoffet stirret storøyd på dyret. Men så trakk alle seg tilbake. For det kom bevegelser fra dyret. Så hørte de: ”ziiiip”. Ut av dyret reiste det seg en meget vakker prins, i vakre skinnende klær. ”Takk prinsesse”, sa han og bøyde seg dypt. ”Du har reddet meg fra en forbannelse. Jeg har vært esel i 20 år og ditt kyss slapp meg fri.” Da var alle lykkelige. Men før den unge prinsen dro hjem, kjøpe han et nytt esel til Noor Chusham, og alle fattige fikk penger til mat og klær.