Kilde: Transylvanian Vampires: Folktales of the living dead retold, Adriana Groza

Det var en gang en prest som levde alene sammen med sin datter, Irina. Hans kone hadde gått bort etter en kort sykdom og den unge jenta tok over husholdningen. Irina og hennes far levde i et lite hus, for presten la ikke så mye vekt på materielle goder. Han mente at de ikke skulle leve i luksus, men ha det rent og enkelt.

Prestens kone hadde vært en hardtarbeidende kvinne. Hun la ned mye stolthet i deres hjem som var helt plettfritt. Andre kvinner i landsbyen beundret henne og så på henne som en rollemodell. De kom ofte for å få råd i alt fra hushold til mat til personlige problemer. Selv etter konas døde, var prestens hjem alltid åpent. Folk hadde for vane å komme innom, både de som trengte hjelp og de som tilbød hjelp.

Irina hadde heldigvis arvet morens iver. Hun var vennlig og gjorde sitt beste for å holde huset slik moren hadde gjort det. Hennes mor var nøye på at alt skulle være rent innen kvelden slik at kjøkkenet ikke hadde en eneste flekk. Hun ville si: ”Kjøkkenet er husets hjerte. Liv og helse kommer derfra. Det gir oss mat, men kan drepe oss fordi vampyrene kommer igjennom kjøkkenet.” Hun forklarte at vampyrer hadde makt over enkelte gjenstander som ville adlyde deres ordre. For å forhindre dette, måtte alt stå på en bestemt plass når man forlot kjøkkenet. Hennes mor ville dobbelt sjekke alt før hun slukket lyset. Hun passet også på at muggen ikke var tom for vann. Hun fylte den alltid opp med vann og la et tørkle over. ”Husets engler må alltid ha vann å drikke i vårt lille hjem”, sa hun.

Til tross for morens bortgang, gikk det ganske bra hos presten. Irina la mye arbeid i å ikke skuffe faren. Men en dag måtte presten var borte en natt og hun måtte være alene for første gang. Naboene hjalp til på dagtid, men om kvelden var hun alene.

Etter at hun hadde avsluttet dagens arbeid, hun lukket dører og vinduer godt. Hun gjorde kjøkkenet rent etter at hun hadde spist. Hun vasket opp og feide gulvet. Men hun var for trøtt til å gå over alt en gang til. ”Jeg er sikker på at alt er bra. Det er det alltid. Dessuten har det ikke vært andre her inne enn meg.” Hun blåste ut lyset og gikk til soverommet.

Rundt midnatt kom det luskende en vampyr. Han ville prøve å komme inn i huset for han visste at jenta var alene og hennes far, presten kunne ikke beskytte henne. Han prøvde å åpne døren, men den var godt låst. Så han ba om hjelp. ”Hei kopper, kom og åpne døren for meg.” ”Vi kan ikke bevege oss”, sa koppene, ”vi står opp og ned.” ”Hei gryter, åpne døren for meg.” Men grytene svarte det samme. Vampyren ropte på den ene etter den andre, men ingen kunne hjelpe. Tilslutt ropte han på vannmuggen. Uheldigvis var vannmuggen tom. Irina hadde glemt å fylle den med vann. Husets engel hadde dratt for å finne noe å drikke. Den tomme myggen adlød vampyren ordre. Den åpnet døren og slapp vampyren inn.

Da presten kom hjem neste dag, var hans datter død.

Comments

comments