4. oktober 1976 sto jeg med rumpa i været og rota i rader med jord på det jordstykket som lå framfor huset vårt. Bestefar eide jorda og det var potetferie. Jeg hatet poteter, vi spiste poteter hver eneste dag og helt opp i 30årene kunne jeg ikke tåle å høre min mor si: ”Å det er så deilig med poteter”. Det var kun kokte poteter vi åt hver eneste dag, og i mitt voksne liv har jeg stort sett boikottet denne jordlige saken.

For tre uker siden var jeg i Gdansk i Polen og spiste poteter, det smakte helt fantastisk og jeg har fått litt sansen. Jeg har lært meg å lage vidunderlig potetpurre og har begynt med potetgrateng som dekker en hel middag. Du finner en grei oppskrift her om du er ny i denne sammenhengen.

Poteten kom til Norge på 1700 tallet og ble regnet for å være djevelens verk, den vokste i jord. Potetprester måtte preke på vegne av poteten og for mange rundt om i Norge ble nok poteten en reddende matingrediens da korn var vanskeligere å drive fram. I stedet for å spise bark (når kornavlingen sviktet), kunne man enklere dyrke fram poteten. Opprinnelig kommer poteten fra Sør – Amerika og det finnes en mytologisk forklaring på hvordan poteten ble skapt. En ung mann så det forbudte, nemlig en elskovsakt mellom guder, straffen var at han ble blindet og i skam gravde han seg selv ned i jorda.

Dette med at poteten ble ansett som djevelens verk er ikke forunderlig da den også ble brukt i ”hjemmebrent”. Dette var mye mer lønnsomt enn bruk av korn.

Comments

comments