For mange, mange år siden levde det seks harer i en skog ved kanten av en innsjø. En dag falt det en moden frukt fra et av de store trærne ned i elven og laget et høyt «plopp» da det traff vannet. Harene ble fryktelig redde og med en gang løp de så fort beina kunne bære dem.
En rev fikk se dem løpe og ropte ut: «Hvorfor løper dere?» Harene svarte: «Plopp kommer.» Da reven fikk høre det, løp han med dem. Snart løp de forbi en ape som spurte: «Hvorfor har dere det så travelt?» «Plopp kommer,» svarte reven. Da hang apen med i deres flukt.
Nyheten spredte seg fra munn til munn og snart var det en hjort, en gris, en bøffel, et neshorn, en elefant, en svartbjørn, en brun bjørn, en leopard, en tiger og en løve som rømte og løp hit og dit. Det eneste de tenkte på var å rømme. Og jo fortere de løp jo mer redde ble de.
Ved foten av en ås levde det en gammel løve med en stor manke. Han fikk øye på den andre løven som løp og ropte: «Bror, du har klør og skarpe tenner. Du er den sterkeste av alle dyr. Hvorfor løper du som en gal?» Den andre løven pustet og peste og sa: “Plopp kommer.” «Hvem er Plopp? Hvor er han?», ville løven vite. “Det vet jeg ikke,” svarte den andre.
“Hvorfor lage slik mas da?,» sa den gamle løven. «La oss finne ut av det. Hvem fortalte deg om Plopp?» «Tigeren sa det.» Den gamle løven med manken spurte tigeren som sa at leoparden hadde sagt det som på sin side da at den brune bjørnen hadde fortalt det. Den brune bjørnen hadde hørt det fra svartbjørnen. På den måten ble svartbjørnen, elefanten, neshornet, bøffelen, grisen og hjorten spurt, den ene etter den andre og alle sa at det var noen andre som hadde sagt det. Tilslutt var det reven som skulle vitne og han sa: «Harene sa det!»
Løven gikk til harene som med pipete stemmer snakket i kor: «Vi hørte alle seks et forferdelig plopp med våre egne ører. Kom skal vi vise deg.» De ledet løven til innsjøen, pekte på den og sa: Der er det forferdelige ploppet.» I det samme falt en ny frukt fra et tre ned i vannet med et «Plopp.» Løven gneldret.
«Se», sa løven til alle som var der samlet, «Plott er lyden av frukt som treffer vannet. Hvor dum kan man bli!» Alle pustet lettet ut. Panikken skyldtes … ingenting.
Source: Folk Tales from China, second series (Peking: Foreign Languages Press, 1959), pp. 30-32. No copyright notice.
Aarne-Thompson type 2033.