På kurs med Hrugne

I går hadde jeg kurs. Av ren intuisjon tok jeg med meg den norrøne myten om Tors kamp mot Hrugne som utgangspunkt for kurset. Det er en fortelling jeg aldri har hørt fortalt, bortsett fra at jeg fortalte den en gang sammen med Ben Haggarty. Det var et godt valg å bruke denne «ukjente» myten. I sin absurditet og kroppslighet, er det noe veldig aktuelt med den. Hrugne er en brautende og truende fyr som ikke kjenner måten sin når han først er i lag med andre. Han har et steinhode og et trekantet hjerte av stein. Vi kjenner alle typen som dukker opp i ny og ne med, det går ikke an å kommunisere rasjonelt og fornuftig. Mytens løsning er at det må settes hardt mot hardt.

Myten er både voldelig og komisk, noe som kan sette i gang refleksjoner. Temaet for kurset var å kombinere det personlige med det mytiske, noe jeg fått god tek på, mener jeg selv, både som utøvende, men også som tema for et kurs i muntlig fortellerkunst.

Deltakerne på kurset var erfarne fortellere de fleste i Norden burde kjenne til, som Mats Rehman, Ida Junker, Gøran Hemberg og Amanda Glans. Jeg er beæret av å få dele kunnskap med disse. En av kommentarene var at de satte pris på kombinasjonen av teori og praksis, noe selvfølgelig universitetsarbeidet har «lært» meg. Det er dessuten viktig, for et kurs i muntlig fortellerkunst uten teoretisk belegg er jo kun synsing, i mine øyne.

Vold ble et tema for mange. Mangler en drivkraft i fortellerarbeidet, enten man opplever noe som ubalansert eller selv har erfaringer som kan tjene som noe gjenkjennbart for andre.

Nå sitter jeg på flyplassen, ute i god tid som vanlig. Jeg skal forhåpentligvis lande rimelig tidlig i Norge, det er bra! Da har jeg en halv dag til å sløve og ta meg inn, før neste oppgave må håndteres.