Det er en stor sommerlig begivenhet i Fredrikstad, og det er Månefestivalen. Månefestivalen innebærer konserter, teater og annet en festival måtte trenge, med fokus på det økologiske og bærekraftige.

Min oppgave var å fortelle for barnefamilier i dag, og det er andre gang jeg opptrer på denne festivalen, men denne gangen var det betydelig bedre organisert enn sist. Tiltross for at rammene var perfekte og det var mer eller mindre fullt hus, var jeg overhodet ikke i stemning til å opptre. Jeg fikk ikke i gang kommunikasjonen med barna, og enten er jeg ute av det, eller muligens jeg er i feriemodus eller jeg rett og slett trenger en ferie. Derfor har jeg satt meg til med candy crush, i det minste for et par timer slik at fokus er noe annet som ikke angår langt viktigere ting.

Men fortellingene gikk bra, det skyldtes ren rutine. Og avslutningsvis er det å si at foreldre som sitter med mobilen ved siden av barnet er en uting. Men hva skal man gjøre? Jeg føler ikke at jeg kan gå inn i en rolle hvor jeg umyndiggjør foreldrene, men jeg kunne sikkert satt en generell regel om at mobilen kan fint hentes fram etter forestilling. Det er faktisk ufint å ikke oppleve noe sammen med barnet!

Comments

comments