For Ivar Aasen var ordtak et sentralt emne. Han beskriver ordtak slik: ”en Række af de bedste staaende Sætninger og Talefigurer i et Sprog, en samlet Skat af Erfaringer og Lærdomme, som ere fremsatte i en saa klar og bekvem Form, at nogen bedre vanskelig kan findes.”
Ordtak kombinerer poesi og erfaring på en presis måte, samtidig som de peker bakover på erfart kunnskap. Ordtak kan være en metafor. Det er flere teorier rundt ordtak, alle peker på det solide uttrykket det ligger i et ordtak. Ordtak kan både betraktes som resultat av en tradisjon og noen betrakter ordtak som selvstendige litterære tekster (Lakoff/Turner). Andre betrakter ordtak som konseptbasert, hvor ordtaket forholder seg til enten en relevant eller irrelevant kontekst. Konteksten avgjør prosessen og virkningen av ordtaket.
Nancy Bradbury nevner et eksempel med ordtaket ”not every oyster contains a pearl.” En irrelevant kontekst ville være om du uttalte dette ordtaket til en vilt fremmed på gaten, den fremmede ville kunne få noen tolkningsproblemer. En relevant kontekst ville være om du brukte ordtaket i forbindelse med at du skrapte et lodd og ikke fikk en premie. Det første eksempelet ville føre til en figurativ forståelse. Det vil si at ordtaket vil forstås abstrakt og poetisk. Med det andre eksempelet vil ordtaket få bokstavelig betydning.
Ordtak kan også brukes på å trene på å komme i gang med å skape fortellinger. Ta f.eks. følgende ordtak som utgangspunkt og skap en fortelling som leder fram til ordtaket:
Med nye venner og nye sko vil det alltid være noe som knirker.
Der Lat-Hans går foran, kommer Smal-Hans etter.
Man fanger ikke fisk med tørre fingre.
Herlig Heidi! Ler høyt når jeg leser her. Du har virkelig mange gode ord på repertoaret (skrives det slik?). Spennende å krydre språket slik. Min mormor kunne mange morsomme ordtak, irriterende nok skrev vi dem ikke ned, og nå er de glemt..
Takk Randi, og så ergerlig at dere ikke skrev det ned! Men slik tenkte vi jo ikke før. Vi stolte på at det alltid skulle vare.