En kjøpmann skulle legge ut på en handelsreise. Etter å ha lastet båten, ventet han på sin tjener. Da skipperen forsto at kjøpmannen var alene, tenkte han at det ville være lett å drepe han og stjele hans varer. Skipperen angrep og druknet kjøpmannen og fraktet varene til sitt eget hjem.
Og for å gi seg et alibi gikk han til kjøpmannens hjem og spurte om hvorfor kjøpmannen ikke hadde kommet til skipet. Kjøpmannens kone fikk alle tjenerne til å lete etter mannen. Men de kunne ikke finne spor av han. Søket nådde sorenskriveren, som kom og sendte alle ut av rommet bortsett fra kjøpmannens kone. Han ba om nøyaktig beskrivelse av det som hadde skjedd og hva skipperen hadde sagt. Hun sa: ”Min mann hadde vært borte en stund, da skipperen kom til porten og ropte: ’frue, hvorfor har ikke mannen din kommet ennå?’”
Sorenskriveren snakket med skipperen og sa nøyaktig det han hadde sagt da han kom til kjøpmannens hjem. Sorenskriveren sa da: ”Kjøpmannen er drept og du er morderen. Du tilsto akkurat.” ”Hvilken tilståelse?”, protesterte skipperen.
Vet du hva det var?
Da skipperen kom til kjøpmannens hjem, ropte han på fruen. Han kalte på henne fordi han visste at skipperen var død.