Jeg skrev ikke om Daniel på onsdag. Jeg fikk meg ikke til å sette meg ned å skrive. Isteden ble jeg sittende å se på bilder. Bildene her er tatt i februar. Daniel begynt å bli rund i kinnene på grunn av medisiner, men ut på ski skulle han. Han insisterte ovenfor legen at han måtte skrives ut for i helgen skulle han på hyttetur. Jeg vet ikke om disse bildene er fra den turen. Problemet var at han fikk epileptiske anfall og for Alexandra som hadde fått erfare flere av hans anfall, var det en nervepirrende tanke. Heldigvis hadde de en venninne som var sykepleier og som også var med på turen.
Knappe 2 uker før Daniel døde fikk han legen til å gi han legeattest som han kunne bruke på fly. Alexandra og han planla en reiste til Italia. Flybilletter ble bestilt, advarsel ble gitt. Om han skulle dø i Italia, ville de koste oss en formue å få han hjem. Den turen ble ikke Daniel med på. Alexandra reiste alene med hans dagbok i hånden og besøkte de stedene han skrev om i boken.
Hver onsdag snakker Alexandra og jeg på Skype. Vi snakker om alt og ingenting og knytter bånd som ikke ville ha vært der om ikke Daniel forsvant for oss.
Straks skal jeg treffe Raluca. Daniels venninne fra Romania som er på besøk for å se hans grav.