Onsdag er Odins dag. En av gåtene i norrøn mytologi er hva Odin hvisket inn i sin døde sønns øre. Det får vi aldri vite. Men det vet jeg; at når ditt barn dør, slik Daniel døde, sitter du ved hans seng og snakker.
Et øyeblikk fikk jeg sitte med han alene. Du er redd han er veldig alene og du snakker for å skape en trygghet. Men egentlig er det din egen ensomhet du snakker til. Du ønsker å fylle den brutale og mørke tomheten, det skjøre øyeblikket hvor du er i ferd med å bli gal. Døden er poetisk og virkeligheten ligger i prosa. Du setter ord på noe du ikke vet om, vel vitende om at han ikke hører deg lenger, men for sikkerhets skyld sier du det alikevel. For selv om all fornuft forteller at hans død var det aller siste dere delte, kan du likevel ikke unngå å håpe …..