Forberedelse
I forberedelsen velger du et materiale du brenner etter å formidle. Din formidlingslyst kommer av et engasjement for materialet. Og selv om du ikke skal formidle en fortelling, kan du gjerne bruk anekdoter fra egen erfaring eller andres erfaringer. Disse anekdotene gir bilder til mottakeren som fører til at det er lettere å huske foredraget.
Dramaturgi/struktur
Når materialet er funnet, skal dette gis en form. Ofte når jeg hører foredrag, begynner foredragsholderen med «sin egen CV», slik trenger det ikke å være. Å arbeide med dramaturgi handler ofte om å skape en spenning til og i sitt materiale. Når det er snakk om spenningen, menes da ikke som i en krimfortelling, men for å gjøre materialet interessant. Du har et anslag som antyder hva dette handler om, du har en begynnelse som introduserer, deretter en del som videreutvikler det du introduserte og du har en coda, en oppklarende avslutning. En dramaturgi kan være episodisk, små enkeltdeler som alle forteller eller illustrerer et poeng. Eller det kan være en sammenhengende utvikling og oppbygging i foredraget. Du kan også rokere om på en struktur ved å bruke analepse. Det vil si at du tar noe som kommer senere og plasserer det lenger fram. Som et enkelt eksempel bruker fortellingen om Rødhette. En naturlig kausal oppbygging er A – Rødhette går alene i skogen og møter en ulv. B. Ulven får vite at bestemor er syk. C. Ulven spiser bestemor. Denne oppbyggingen er satt sammen av et bestemt plot. Blir strukturen episodisk blir det noe som følgende: A. Fortellingen om jente i skogen. B. Fortellingen om en ulv i skogen. C. Fortellingen om en bestemor i skogen.
Bruker man analepse, kan det da være: A. Ulven vandret i skogen. B. En jente dro til bestemor. C. En jente fant en ulv i bestemors seng.
Øvelse og trening
Øvelse og trening er ikke helt det samme. Trening er å øve på instrumentet sitt og verktøyene man tar i bruk, som stemmebruk, kroppsbruk og lignende. Øvelse gjøres mot en bestemt hendelse. Man MÅ ØVE, uavhengig om man bruker manus i sitt foredrag, PowerPoint eller helt fritt. Men ikke øv framfor en datamaskin, øv mens du gjør noe fysisk, gjerne husarbeid. Kroppen skal aktiviseres inn i materialet og når man er nervøs gir det fysiske utslag. Jo tryggere du er på materialet, jo lettere er det å tilpasse den konteksten du skal «opptre» i.
Kroppsspråk og stemme
Bruk ditt naturlige kroppsspråk, men unngå private bevegelser, det vil si fikling med klær, å fjerne hår fra øynene og lignende. Men bruk gester. Forskning gjort i Canada viser at gester er viktig i formidling og dessuten har dette med «deiksis» å gjøre. Det vil si at gester og ord skaper den imaginere verden innholdet er inn i det fysiske rommet man er i.
Når det gjelder stemmebruk, er det i seg selv en stor vitenskap. Men bruk din dialekt, bare pass på tempo. En lytter har en annen følelse av tid enn du som foredragsholder, du formidler ofte for fort. Pauser bør brukes, det gir rom for refleksjon.
Kontekst og rommet
En av grunnene til at man må øve, er fordi man må tilpasse seg den konteksten man befinner seg i her og nå. Konteksten består av stedet man befinner seg i, lytterne som er tilstede og den sammenhengen som har bragt dere sammen. Du må kunne endre deg etter de forholdene.
Når det gjelder plassering i et rom, kan du ha som grunnregel at du aldri bør stå i midten, tenk fotografenes gylne regel. Det er ikke så interessant med det som er i midten. Selvfølgelig om man bruker verktøy som PowerPoint eller lignende, faller rombruken litt av seg selv. Mange «foredragssaler» har tepper, husk at dette demper lyder også din stemme og ofte er man da avhengig av mikrofon, samt at du bør ha vann i nærheten fordi du kan fort blir tørr i munnen.
Jeg tenker at en god foredragsholder er først og fremst seg selv, der ligger troverdigheten i foredraget, men det krever trening i å være seg selv.