Kilde:
Norske sagn, første samling, B. Bislie, Kristiania, B.L. Hallings Boghandels Forlag, 1888
Da Olav den Hellige drog om fra Bygd til Bygd for å innføre den kristne tro og bygge kirker i de hedenske templers sted, fikk han mye mostand, ikke kun av gjenstridige hedenske undersåtter, men også av troll, jutuler og gygrer. De fantes i mengder rundt om i fjellene.
Trollene kunne ikke fordra Olav den hellige, dels for de han gjorde dem stor skade ved å bruke korsets tegn, dels fordi han bygde mange kirker hvis klokker forstyrret dem i deres ro. Men uansett hvor mye de anstrengte seg av alle livets krefter, kunne de ikke få noen makt over den hellige kongen som ofte forvandlet dem til stein.
Slik var det også en gang da kongen var ute og reiste og brått kom det en bister gygre ut av en bratt klippe og ropte:
«St. Olav med det brede skjegg
Nå rir du nær min vegg.»
Straks svarte Olav den hellige:
«Stå nå der stolt og i sten
til jeg kommer hit tilbake igjen.»
Man kan se den forsteinede gygra stå der den dag i dag.
Da Olav den hellige kom til gården der hans mor bodde, bestemte han seg for å bygge en kirke. Denne planen var det en gygre som ikke likte. Men hun var ikke dum, hun hadde sett hvordan det gikk med andre, derfor bød hun kongen til en strid. «Før du er ferdig med kirken, skal jeg ha laget en steinbro over fjorden.» Olav mottok utfordringen. Men innen hun var halvferdig med broen, sto alt kirken ferdig. Rasende grep gygra de steinene hun skulle bygge broen av og slynget dem over fjorden mot kirken. Men da ingen traff, rev hun av seg det ene beinet og kastet det mot tårnet. Noen mener hun traff, andre ikke.
Hvordan det gikk videre med henne, forteller ikke sagnet, men rester ligger av både henne og beinet, forsteinet et eller annet sted.