I går var oppstart til et nytt EU-prosjekt jeg deltar i. Med i prosjektet er det partnere fra Nord-Makedonia, Nederland, Polen, Storbrittania og Frankrike. Flere av partnerne kjenner jeg fra før, noen er nye bekjentskaper og der ut til å bli et spennende prosjekt med varighet i fjorten måneder. Prosjektet er kalt: Making the most and more of being at the mercy of COVID 19 inspired virtual reality. Ja, det er et virtuelt prosjekt og selv skal jeg blant annet bidra med å lage en digital fortellerforestilling. Men først i prosessen er det å sortere hva om er gjort og hvordan vi kan benytte oss av andres erfaring, vi skal samle inn eksempler på gode prosjekter som er gjennomført. Det finnes det heldigvis noen av allerede, vi har lært fort hvordan vi kan utnytte de plattformene som finnes for å utvikle noe nytt. Prosjektet tar innover seg at digitaliseringen vil fortsette, det skal ikke erstatte det som alt finnes, men være noe annet.
Dette er et prosjekt jeg kjenner gi meg energi og at jeg brenner etter å komme i gang med, men alt i sin tid.
I oppstarten av et prosjekt, går man igjennom de formelle kravene og blir kjent med de ulike deltakerne, som representerer ulike fagområder. Det første igangsetter møtet fortsetter i dag. Vi gjør noen øvelser, diskuterer og setter rammet, slik som et møte skal være.