Snø. Jeg er ikke begeistret, samtidig så er det noe betryggende ved å se snø. Det er noe normalt ved snøen. Jeg har hund. Må på tur, tre ganger om dagen, hver dag. Da er snø utfordrende. Holke er et herk. Variasjon mellom snø og is er hverdagen i januar. Jeg tusler, spaserer, går med små skritt og blikket ned.

På tampen av januar fikk jeg en hyggelig melding, noen hadde skrevet kort om meg, noen som hadde hørt meg fortelle: «At the Scottish International Storytelling Festival last year, Mimesis Heidi Dahlsveen, an associate professor in oral storytelling from Norway, blew minds with what she called a story that was going to be a little vulgar. I’ve never been more entertained.» Kontektsten for utsagnet er her:
https://www.outlookindia.com/books/are-we-still-reading-how-literature-festivals-are-keeping-books-alive

La meg ta deg videre til en liten fortelling som oppstart på februar:

En jente var budeie i fjellet. En kveld snek en huldregutt inn i stua og til å fri til henne. Han kom kveld etter kveld hele sommeren igjennom enda hun ikke ville love noe. Den dagen de skulle gjøre seg klar til å reise hjem, kom han igjen. «Enda du ikke vil ha meg skal du få velge deg et ønske», sa han. «Da ønsker jeg at jeg alltid var like ung som jeg er i dag», sa hun.

Så dro hun hjem og siden giftet hun seg. Årene rant, mannen sloknet, kona ble eldre, men var like ung i hud og hold. Så giftet hun seg på nytt, mannen ble gammel og døde, men hun var ung og vakker som en blomst.

Nå var hun lei av det. Hun kledde seg som en gammel kone og dro til en fremmed bygd og tok tjeneste der. Men så la folk merke til at innenfor de gamle klærne, var hun like glatt og hadde fin hund som andre jenter. Da reiste hun videre til en annen bygd, kledde seg som en jente og ble gift på ny.

Så en dag forsvant livet fra den mannen også. Da var hun lut lei av livet og seg selv, og dro hjem til sin egen bygd. Så tok hun til å være budeie på setra igjen som da hun møtte huldregutten på den tiden hun var i tjueårene. Hun gikk rundt ensom og tok til å minnes huldregutten, og at han hadde et lite glass inne i muren. Hun tok dette glasset og drakk av det. Så kom alderdommen sigende over henne og før kvelden var omme var hun en urgammel kone. Hun skyndte seg på hjemveien og da hun først hadde stavret seg ned til bygda, kom døden og slokket livet hennes også. (Alver, Bø, Kvideland, & Nolsøe, 1972)

15. januar var den store fortellerdagen. Jeg fortalte blant annet to sagn fra Asbjørnsens huldreeventyr og folkesagn. Det ene sagnet handler om en gutt som oppdager at prestefruen på frestegården er en trollkjerring. Disse er det veldig mange av i Asbjørnsens fortellinger, men det unike med dette sagnet er at prestefruen kommer seg unna. Hun kaster et garnnøste opp i luften, slik at en tråd spennes, som hun så klatrer opp som en katt og blir borte. Sagnene om trollkjerringer og hekser representerer en helt annen konstruert virkelighet enn den jeg lever i. Synet på kvinner og annerledeshet i sagnene er urovekkende og muligens dagsaktuelle; og kanskje derfor en grunn til å arbeide med?? Merk deg alt nå 15. januar i 2027.

Første fortelling ut i det nye året på Gamlebyen skole, var Gutten som gjorde seg løve, falk og maur. Dette er et folkeeventyr jeg har blitt veldig glad i og forhåpentligvis ser det ut som om det har smittet over på elevene. Jeg har bearbeidet folkeeventyret veldig, noe jeg alltid gjør. For eksempel har jeg kuttet bort to kongsdøtre, samt at gutten og kongsdatteren ikke gifter seg på slutten av fortellingen. Jeg har jo selv aldri vært gift, så da ender det også slik med mange av folkeeventyrene jeg forteller. Neste folkeeventyr jeg skal fortelle er Jenta som aldri ble redd. Dette er basert på fire ulike folkeeventyr. Arbeidet med dette skriver jeg om i neste nyhetsbrev.

2. februar reiser jeg til Leknes med Convivium prosjektet. Her skal vi arbeide med forløpene som er kalt Hybrid forum, Utopia verksted og overskuddsbord. Mitt arbeid er å samle dette inn i fortellinger eller en fortelling som da formidles til en åpen kveld som avslutning på arbeidet, kvelden 3. februar. Jeg forbereder nå strukturer for opplegget. En struktur jeg tenker på er myter og folkeeventyr om guder som kommer til menneskenes verden for å se hvordan det står til med menneskene. Ofte havner de hos et fattig menneske, med stor gjestmildhet. De ble avvist av en gjerrig. Den gjerrige blir straffet på ulike vis. Den kanskje aller vakreste fortellingen med denne tematikken er fortellingen om Filemon og Baukis. Du kan lese om den her: https://no.wikipedia.org/wiki/Filemon_og_Baukis

I uke 4 dro noen av oss ut på bibliotekene og fortalte på oppdrag fra Deichmanske. Oppdraget var å fortelle for barn under høytlesningsuken. Jeg fortalte programmet Saft. Det ble veldig fint. Selv var jeg på Nordtvedt og Bjerke i noe stritt vær og buss og T-bane kjøring. Dette er det aller viktigste mener jeg, en fortellerkunstner kan gjøre, å fortelle for barn.

Få med deg fortellerkvelden Hør, som denne våren vil være på kafe Mir i Oslo. Første fortellerkveld er 18. februar. Se mer her: https://fortellerne.hoopla.no/event/177363801?fbclid=IwY2xjawPr7hlleHRuA2FlbQIxMABicmlkETBSQTBOOERtWEhDN283RXE4c3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHtX480h0I4O122pGBfoKJ22oVjF0s1II5DBoHLV263tUKkmsL3_jGXhkbxOc_aem_w8bxYLrfkvpkkmg0Wpg8GQ

Jeg leser en interessant bok for tiden, et tips jeg faktisk fikk gjennom Facebook: The crisis of narrantion av Byung – Chul HAN. Det bygger på Walter Benjamins essay om fortelleren. I boken tar HAN opp det som skiller fortelling fra informasjon, og at informasjon tar opp mer og mer plass i våre liv, på bekostning av fortellingen.

Som jeg skrev i forrige nyhetsbrev, er målet å lese 52 bøker i år. Mye av det som er lest så langt er knyttet til arbeid. Uansett, her er listen så langt:

Bøker 2026

Alver, B., Bø, O., Kvideland, R., & Nolsøe, M. (1972). Jomfru Marias Gudmorsgåve Eventyr frå Hordaland. Det Norske Samlaget.

Buber, M. (2003). Jeg og du. De norske bokklubbene.

Kittelsen, E. (2001). Vindkald. Aschehoug.

Pedersen, T. R. (2000). Regnstykke for en sky. Forlaget Oktober.

Rekdal, O. (1933). Eventyr og Segner Folkeminne frå Romsdal. Norsk Folkeminnelag .

Jeg fikk ferdig et hvitt heklet skjørt, som du ser på bildet over. Nå strikker jeg en rosa ull-shorts som jeg kan ha under kjoler, så den så vidt stikker fram under kanten av kjolen. Videre har jeg heklet jeg et restegarn-skjerf til sønnen min. Til jul strikket jeg poncho til ham, og det ble en del garn til overs som da ble et skjerf. Også strikker jeg et restegarn-skjerf til meg selv.

Hva er fortellerkunstnerens grunntrening – har du tenkt på det? Jeg vil i nyhetsbrevet presentere det jeg mener at fortellerkunstnerens grunntrening. Med grunntrening mener jeg det som bereder fortellerkunstneren i yrket sitt. Det første punktet kaller jeg for:

Forestillingsevnen. Det handler om å skape levende, sanse-rike bilder som publikum kan “se”. Det handler også om at du som forteller skal kunne se den indre fortellerverden du arbeider med. Så det er både en metode under arbeid med en fortelling, samt at det er en del av det estetiske uttrykket.

Ha en god februar.