Kilden er: Richard F. Burton, Supplemental nights to the book of the thousand and a night with notes anthopological and explanatory, Volume II, 1886
Kvinnen var gift med en kazi, det vil si byens dommer, men livet var kjedelig og hun bestemte seg for å skape litt spenning i livet. Hun kjente en snekker som bodde rett ved ekteparet. Hun visste også at snekkeren var forelsket i henne. Hun fikk sendt en beskjed til snekkeren om at hans kjærlighet til henne hadde slått rot i hennes hjerte, hun var nødt til å treffe han og derfor måtte en passasje undere jorden mellom deres hjem slik at de kunne møtes. Passasjen ble bygget og hun besøkte snekkeren og sa til han: ”I morgen skal jeg komme hit og du må hente byens dommer slik at vi kan gifte oss.” Som sagt så gjort. Dommeren kom raskt, for ved slike anledninger bød seg sjanse for ekstra god mat eller til og med en gave. Da han så bruden ble han overrasket, hun var mistenkelig lik hans kone. Jo mer han studerte bruden, jo mer i tvil ble han. Omsider kom han på en unnskyldning og sa han måtte hjem og hente noe. Han løp av gårde til sitt eget hjem, men dette var forutsett av hans kone som tok undergangen og lå på sofaen da mannen kom rasende inn i huset. Dommeren unnskyldte seg selv og etter noen få ord gikk han tilbake til snekkerens hus, kona var raskere og sto som brud da dommeren kom tilbake.
Dommeren begynte på seremonien, men la merke til føflekken hos bruden, den som lå så vidt over leppa, han sverget for seg selv om at kona hadde nøyaktig samme føflekk. Igjen kom han med noen unnskyldninger, raste hjem og fant sin kone fortsatt på sofaen, lesende i en bok. Kona lurte på om noe var forferdelig galt med han, men han unnskyldte seg selv nok en gang og gikk til snekkerens hjem. Der fullførte han seremonien og giftet bort sin egen kone til snekkeren.