Det er temaer disse tar opp som tar meg bort fra det hverdagslige og prosaiske, samtidig som det ivaretar dette. Det er altså spill mellom det hverdagslige og det magiske, for hva er magi om det ikke er en normalitet der!?!
Folkeeventyrene har et billedspråk som taler til meg. Det er forunderlige bilder i fortellingene, overraskende som gir nye perspektiver. Samtidig er det noe ærlig over motivene, de viker ikke unna og jåler det ikke til. Et motiv jeg er fascinert av er kvinner som blir stengt inne i jorda, enten for å «såkalt» beskytte henne eller for å hevne seg på henne. Dette er et mytisk motiv fordi du også finner det i mytene som for eksempel i Suttungs mjød hvor en jotunkvinne er stengt inne i et fjell. I folkeeventyret Den grønne ridderen er en kvinne murt inn i jorda. Dette er et spennende motiv, et bilde på et behov for å undertrykke unge kvinner, eller å «skåne» dem for deres egen oppvåkning. Selvfølgelig kommer kvinnen seg løs fra det som sperrer for en videre utvikling.
Det er alle mulighetene som er tilstede i et folkeeventyr som også trekker meg. Satt sammen med noe veldig jordlig, nedpå, samtidig som det gir rom for å drømme seg bort. Folkeeventyrene peker også på alle mulighetene man har uavhengig av hva slags bakgrunn man kommer fra. I folkeeventyret Det blå båndet er det en fattig gutt som blir mishandlet, men han blir helten til slutt. Karakteren og jenta Lurvehette blir avskydd på grunn av sitt utseende, men det stopper ikke henne. Karakteren Eder blir mobbet og løyet om, likevel vinner hun til slutt og det uten å måtte gifte seg med en kongssønn. Det er mange flere eksempler folkeeventyrene er fulle av livsmestring.