Det blir et sent blogg innlegg i dag, til gjengjeld blir blogginnlegget nokså langt! Studentene på fortellerkunst skal ut i skolen og fortelle norrøne myter neste uke og jeg har her tenkt å skissere opplegget. I denne perioden arbeider fortellerstudentene med ensemble teknikk og jeg/vi er i ferd med å utvikle en metode som egner seg for det norrøne materialet hvor fortellerne fungerer som en gruppe.

Aller først skal man velge en fortelling. Studentene fikk velge mellom to fortellinger: Idunns epler og Tors kamp med Hrugne. De fikk beskjed om å lese igjennom fortellingene og vurdere relevansen av myten i dag og så velge fortellingen de ville arbeide med.

Etter dette, skulle de lage en dramalogg. Dette er et form for manus, uten replikker og sceneanvisninger. Denne her består av valg plassert i lag og hvert lag krever ulike prosesser og gir ulike funksjoner. For en dramalogg gjør man følgende. I midten av et ark plasserer man en sirkel, i sirkelen skriver man ned temaet man tar opp gjennom fortellingen. Dette må selvfølgelig gruppen diskutere seg fram til.
Rundt sirkelen plasserer man åtte bokser. Jeg valgt åtte bokser fordi de var fire på gruppen, disse åtte boksene representerer scener fra fortellingen. For å finne scenene tar utgangspunkt i de faste scenefomularene som går igjen i episk diktning: offer, budbringer, replikkordskiftet, væpning, tvekamp/kamp, reise, måltid. Disse scenene må ofte overføres, så væpning kan bety å gjøre seg i stand. Scenen skal lokaliseres i fortellingen og skrives inn i boksen. Men dette er bare syv scener. Det er en scene jeg alltid ønsker at studentene skal arbeide med, for å tvinge dem til å søke mer kunnskap om det norrøne. Derfor må de lage en fødselsscene.

Her må de velge en protagonist og tenke ut hvordan denne ble født. I dette må de finne ut av hvem foreldrene er og de må også legge inn et frampeik i fødselsscenen. Denne ideen har jeg fra den greske myten om Midas. Midas har fått gaven at alt han berører blir til gull, men det er også en forbannelse. Da Midas ble født krøp det maur opp på kroppen hans og la et gullkorn i munnen på han, som et frampeik på hva som kom til å skje. Denne fødselsscenen som blir skapt fører man så inn i dramaloggen.

Spenningen mellom kaos og orden er noe av det som går igjen i norrøne myter, ofte speilet i kampen mellom æser og jotner. Når scenene er lagt, lager man en boks på boksen og bestemmer hvilke scener som er kaos og hvilke scener representerer orden, og man begrunner dette. Dette kan påvirke det sceniske mellom å være stilistisk og mer uvøren i stilen f.eks.

Det neste er å arbeide med elementene jord, luft, vann og ild. De lager en boks til i sirkelen og bestemmer hvilket element scenen er. Dette må de skape et bilde til, og gjerne en replikk. Jord kan være tre og metaller, ild kan være flamme og brennende het, vann kan være dråper og tårer og drikk, luft kan være fugler og åndedrag.

I neste boks over dette, må de begynne og tenkte form. En vei å gå, som jeg velger og som er et typisk skaldegrep er å lage bokstavrim. Deretter og med en ny boks, skal de lage gåter. Gåter finner du hele fortellinger om innenfor det norrøne materialet, gjerne er det Odin som en forkledd som møter en jotne hvor de har en gåte konkurranse.

Du kan lage en gåte på følgende måte. La oss si at du skal lage gåte om et bord. Først skriver du ned en beskrivelse av bordet: fire bein, en glatt flate. Deretter tar du de ulike beskrivelsene finner noe annet som er beskrevet på samme måte: hund har fire bein, isbane. Så setter du sammen fra de delene framfor: Hva er det som har fire bein, men ikke kan løpe som en hund. Hva er det som er glatt som en isbane, men du kan ikke stå på det. Til sist former du det til gode formuleringer.

Når «manuset» er laget på denne måten, kommer fasen hvor man skal levende gjøre materialet. Først må scenene fordeles mellom fortellerne. Men fordi det skal handle om ensembleteknikk, er det slik at de ikke skal fortelle scenen ha alene, men ha ansvar for scenen.
«Deiksis og det motsatte» er det første steget for å levendegjøre materialet og begynne med ensembleteknikk. Deiksis er pekebevegelser, og på forhånd hadde jeg laget fire faste deiksisbevegelser som studentene kunne prøve ut. De valgte å fortelle et avsnitt fra en av sine scener og prøvde ut med en deiksis bevegelse. Men for at bevegelsen skal ha en funksjon, må de skape en motbevegelse. Det vil si om du peker opp mot høyre, er de noe som må peke ned mot venstre. Når studenten har funnet dette, kan «koret» (de andre medfortellerne), være med på å understreke bevegelsen ved å gjøre den sammen med fortelleren.

Et annet arbeid vi gjorde, var at jeg la utover en rekke musikkinstrumenter. Den enkelte skulle da improvisere med musikk og fortelle opp på dette. Deretter skulle de legge vekk instrumentet og likevel beholde følelsen og tonen av musikken i fortellingen.
En annen øvelse har jeg beskrevet tidligere, de skulle ta tak i et element (jord, luft ol.) og fortelle en scene og gjøre en handling som viser elementet. Deretter skulle de gjenbruke bevegelsen i en annen scene.

De har også en fri skriving øvelse, hvor de ser et landskap og karakteren i det landskapet og så får de fem minutter på å skrive det ned.
Som en annen overgang til det virkelig ensemblearbeidet var å arbeide med fortellerstiler med utgangspunktet i elementer. Jord – er et tre, man er stødig som forteller, gjerne med lange pauser når man forteller. Hav – bølger, man går fram og tilbake og ordene nesten biter hverandre. Luft, man er lys og lett som forteller og kan forteller fort; og ild – er en ekspressiv stil med mye energi.

Etter dette begynner det virkelig ensemble arbeidet med både et teaterkor og bevegelser som gruppe.
Først skapes det et forhold mellom forteller og teaterkor og vi ser på hvordan koret kan bli en stemme til fortelleren ved å gjenta bestemte ord, gjenta egennavn i fortellingen, bli forundret over det fortelleren sier, bli sjokkert over det fortelleren sier, kommentere fortelleren, kommentere det fortelleren forteller. Legge på phatic (mellom ord vi bruker når vi kommuniserer) og avkrefte fortelleren.

Deretter arbeides det med kropp, hvor koret gjentar en bestemt bevegelse hos fortelleren for å forsterke noe bestemt i fortellingen, kor rammer inn fortelleren på ulike måter, koret og fortelleren er på ulike nivåer eller arbeider i ulike retninger. Man arbeider også med nærhet og avstand mellom kor og forteller og man kan legge til bandmime.

Så gjorde studentene et lite karakterarbeid. De valgte seg en karakter fra fortellingen. Den skrev de først ned mimiske trekk ved karakteren. Det vil si at de skulle ta utgangspunkt i et menneske de kjente og hente trekk fra dette mennesket. Deretter skulle de skrive ned syntetiske trekk, det som gjør karakteren fiktiv. Så skulle de plassere karakteren i et landskap, der omformer de karakteren til et dyr. Deretter gikk de sammen to og to og fortalte en del av fortellingen i jeg form hvor det langsomt blir dyret. Tilslutt skaper de en mer helstøpt karakter av alle egenskapene.
Karakteren gi så vekselvis en eller flere stemmer.

Man arbeider også med fortellerstemmen og lydbilder. Arbeidet med fortellerstemmen foregikk på følgende måte. Først skulle de skrive en tekst bestående av tre deler: først beskrivelse av et sted, deretter en handling på dette stedet og så en replikk. Denne teksten skulle de så fortelle, men hver del skulle ha en stemmekvalitet som skilte seg fra de andre delene.

Neste fase er overganger. Det vil si overganger mellom forteller og forteller, forteller og kor, mellom scener og temaer. Her fikk studentene følgende de skulle arbeidet med: bruk av stillhet, bruk av samme stemmetone, bruk av kontrast, bruk av bevegelse og forflytning, bruk av musikk og bruk av rytme.
Undervise har studentene hele tiden arbeidet med å videreutvikle materialet og sette sammen ideer. Dette arbeidet skaper fortellerforestillinger med mye overskudd og lek og der er alltid morsomt å se elevenes reaksjoner når de møter mytene ute i skolen.

Comments

comments