Dere skal vite at i begynnelsen skapte Gud en mann og en kvinne og lot dem bo sammen i et hus. På den tiden var mannen og kvinnen like sterke og de gjorde de samme arbeidsoppgaver. De pleide å krangle om hvem som skulle gjøre ditt og hvem som skulle gjøre datt, og noen ganger kjempet de. Men siden de var like sterke så kunne ikke den ene vinne over den andre.
En dag sa mannen til seg selv: ”Jeg tror jammen jeg skal dra til gud og be om litt mer styrke slik at kvinnen kan adlyde meg. Jeg er trett av tingene som de er.” Så han klatret opp til Gud. ”God morgen, gamle far!” ”Hei mann, hva gjør du ved min trone så tidlig om morgen?”. Mannen sa: ”Det er noe som plager meg og det er ingen andre enn du som kan hjelpe meg.” Gud sa: ”Be på den riktige måten og jeg vil høre på deg og gi deg svar.” ”Gamle skaper med de skinnende morgenstjernene i din krone, som med støvet fra dine føtter kan skape verden på verden, som lar den sprakende fuglen vi kaller solen fly fra din høyre hånd om morgenen og som ser menneskets blod og svette hele dagen og som flyr hjem om kveldene for å hvile i din venstre hånd, og som aldri i din evighet blandet høyre med venstre. Jeg ber deg, vær så snill gi meg litt mer styrke enn kvinnen, så hun kan adlyde meg. Jeg vet at du ikke vil komme ned for å rette på henne hele tiden. Så gi meg litt mer styrke, du gamle skaper og jeg skal gjøre det for deg.” ”Det er greit mann, jeg skal gi deg litt mer styrke.” Mannen klatret hele veien ned til han nådde hjemmet. Han var ivrig etter å prøve sin nye styrke. Så snart han nådde hjemmet ropte han ut: ”Kvinne! Her ser du sjefen. Gud sa at jeg kunne behandle deg slik jeg ønsket. Så ta en god kikk på meg og lytt til meg godt, for fra nå av er jeg din sjef.”
Kvinnen tok til å kjempe mot han med det samme. Hun kjempet godt, men han nedkjempet henne. Hun prøvde seg igjen, men igjen viste det seg at han var sterkere. Hun samlet all sin styrke og prøvde en tredje gang, men hun var sjanseløs. Mannen var stolt over at han endelig kunne piske kvinnen og han fikk henne til å gjøre en haug med ting hun egentlig ikke ville gjøre. Han sa til henne, ”Så lenge du adlyder meg, skal jeg være god mot deg, men hver gang du ikke gjør som jeg sier, skal putte en tung bør med ved på din rygg og mye vann i dine øyne.”
Kvinnen var så rasende at hun klatret opp til himmelen og sto foran Herren. Og hun sparte ikke på ordene. Hun sa: ”Herre, jeg har kommet relativt sint i dag. Jeg vil ha tilbake den styrken og kraften jeg engang hadde.” ”Kvinne du har den samme kraften som du har hatt helt fra begynnelsen.” ”Men hvorfor er det slik at mannen nå kan slå meg, noe han ikke kunne før?” ”Han har fått mer styrke enn det han engang hadde. Han kom og ba om det og jeg ga han det. Jeg gir til dem som ber og du har ikke bedt om noe.” ”Vær så snill, Gud, jeg ber deg om det nå. Gi meg det samme som du ga han.” Gud ristet på hodet: ”Det er for sent, kvinne. Hva jeg gir, kan jeg ikke ta tilbake. Jeg ga han mer styrke enn deg og hvor mye jeg enn gir deg, så vil han alltid være sterkere.” Kvinnen var så sint at hun snudde seg på hælen og klatret ned igjen, rett til djevelen og fortalte han hva som hadde skjedd. Han sa: ”Mist ikke motet, kvinne. Lytt til meg og fjern den sure minen fra ansiktet. Snu og dra opp til himmelen og be Gud om å gi deg et nøkkelknippe som henger på veggen. Så kommer du hit og jeg skal vise deg hva du kan gjøre med dem.”
Kvinnen klatret tilbake til himmelen. Hun var dødsens trett, men hun var enda mer sint enn hun var trett. Så hun klatret hele natten og kom tilbake til himmelen.
”Å herre og mester over regnbuen. Jeg kjenner din styrke. Du lager aldri to fjell uten å lage en dal i mellom.” ”Be om det du ønsker, kvinne,” sa Gud. ”Kjære Gud, kan du vær så snill gi meg de nøklene som henger der, og jeg skal ikke be om noe mer.” Han lo og sa: ”Ta dem.” Kvinnen tok nøklene og skyndte seg tilbake til djevelen med dem. Det var tre nøkler på knippet. Djevelen sa: ”Ser du disse tre nøklene? De har mer kraft enn mannen noensinne kan få, hvis du behandler dem riktig. Den første store nøkkelen tilhører døren til kjøkkenet, og du vet at mannen alltid foretrekker magen. Den andre er nøkkelen til soverommet og han ønsker ikke å bli utestengt fra det heller. Den siste nøkkelen er til krybben, og det han liker minst er å bli utstengt fra de generasjonene som skal komme. Så nå tar du nøklene og drar opp og låser igjen alt og venter til han kommer til deg. Og lås ikke opp før han bruker sin styrke til din fordel og dine ønsker.” Hun skulle til å gå, men djevelen stoppet henne: ”Bare en ting til: gå ikke hjem og skryt av dine nøkler. Bare lås alt og ikke si noe før du blir spurt. Og ikke snakk så mye.”
Kvinnen klatret hjem og gjorde det djevelen hadde bedt henne om. Når mannen kom hjem fra arbeid satt kvinnen på trappa og sang. Mannen fant dørene lukket, de som han var vant til at sto vidt åpne og han blåste seg opp. Først prøvde han sin styrke fordi han trodde at hans styrke kunne vinne over alle hindringer. Når han merket at dette ikke gikk, spurte han kvinnen: ”Hvem låste døren?”, ”Jeg”. ”Hvor fikk du nøkkelen fra?” ”Gud ga den til meg.” Mannen løp opp til Gud og sa: ”Gud, kvinnen har stengt meg ute fra min mat, min seng og mine generasjoner, og hun sa at du ga henne nøkler.” Gud sa: ”Det stemmer at jeg ga henne nøklene, men det var djevelen som viste henne hvordan hun skal bruke dem.” ”Gamle skaper, gi meg også nøkler slik at hun ikke får full kontroll.” ”Nei mann, hva jeg gir, gir jeg. Kvinnen har nøklene.” ”Men hvordan kan jeg få generasjoner etter meg?” ”Spør kvinnen”.
Så mannen dro tilbake til kvinnen og måtte gi henne respekt. Når han gjorde det, åpnet hun dørene. Mannen var stolt, så det krevde en del av han, men han gjorde det han måtte gjøre og kvinnen åpnet dørene. Etter en stund sa mannen til kvinnen: ”La oss dele. Jeg gir deg halvparten av min styrke hvis du lar meg holde nøklene i hånden.” Kvinnen tenkte over det da djevelen dukket opp og sa til henne: ”Si nei. La han beholde styrken og du nøklene.” Kvinnen ville ikke bytte med han og mannen måtte selge sin styrke til henne for å overleve.